Geji (underholder)

En gruppe kvinnelige musikere eller gejier, 2. århundre f.Kr.

En geji, eller yiji (kinesisk: 歌妓、歌伎、歌姬) var en kurtisane i det gamle Kina. Yiji 艺妓 er et kinesisk låneord fra det japanske geisha. De tjente som sangere og dansere, og sto for forestillinger og sosiale arrangement for den utdannede og adelige overklassen.

Gejier fikk lov til å ha seksuelle og romantiske forhold med sine velstående beskyttere, men de var ikke sexarbeidere. Konkubinat var lovlig i det gamle Kina, og overklassemenn kunne velge en geji som sin medhustru. Mange gejier brukte kunst og poesi for å tiltrekke potensielle ektemenn.

Gejier måtte gjennomgå streng opplæring i scenekunst og kultur, før de ble ansatt for å opptre på banketter, offisielle seremonier, rettssamlinger og til og med religiøse begivenheter. Gejier bidro til utviklingen av gammel kinesisk musikk, dans, poesi, maleri og zaju (kinesisk opera).

Geji-kulturen hørte opprinnelig til hoffet under Xia-dynastiet og spredte seg senere til folket.

Fra og med 1860 erstattet changsan(長三)-prostituerte gradvis gejier.

Referanser

  1. ↑ «歌妓(Gējì)» (på kinesisk). Besøkt 25. september 2024. «以歌唱维生的女子。唐．孟浩然〈春中喜王九乡寻〉诗：「当杯已入手，歌妓莫停声。」也作「歌姬」、「歌伎」。»
  2. ↑ Guo Wei. «Do geishas of Japan, kisaengs of Korea, yijis of China, and daonuongs of Vietnam have the same origin?». Quora. Besøkt 6. januar 2025. «Yiji 艺妓 is a Chinese word borrowed from Japanese geisha.»
  3. ↑ 吴景荣; 程镇球 (2005). 新时代汉英大词典. 商务印书馆. ISBN 978-7-100-04345-8.
  4. ↑ «她She&Her: On Women and Their Art in Chinese History». Arkivert fra originalen 25. september 2024. Besøkt 1. oktober 2024.
  5. ↑ «The Callous Fate of Chinese Women During the Ming Dynasty—Explored Through Ostensibly Beautiful Painting» (PDF).
  6. ↑ «Lotus Flowers Rising from the Dark Mud: Late Ming Courtesans and Their Poetry» (PDF).
  7. ↑ Morris, Peter Thomas. (1992) Cantonese Love Songs: An English Translation of Jiu Ji-Yung's Cantonese Songs of the Early 19th century. Hong Kong University. ISBN 962-209-284-5
  8. ↑ «Lin Yutang: Courtesans taught Chinese people romantic love».
  9. ↑ «Portrait of the Worldly Affairs: Jiyue (Women Music) Dance».
  10. ↑ «Literati Connoisseurship of Tanci Flower Registers in Late Qing Shanghai».
  11. ↑ «CHINESE COURTESANS IN LATE QING AND EARLY REPUBLICAN SHANGHAI (1849-1925)» (PDF).
  12. ↑ Gail, Hershatter (2022). Dangerous Pleasures: Prostitution and Modernity in Twentieth-Century Shanghai. University of California Press. s. 42–43. ISBN 978-0520204393.
Autoritetsdata