| George Thomas Napier | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. juni 1784 London | ||
| Død | 8. sep. 1855 Genève | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Ektefelle(r) | Margaret Craig (1812–) Frances Blencowe (1839–) | ||
| Far | George Napier | ||
| Mor | Sarah Lennox | ||
| Søsken | William Francis Patrick Napier Charles James Napier Henry Edward Napier Emily Napier Richard Napier | ||
| Barn | Sarah Napier George Thomas Conolly Napier John Moore Napier William Napier Cecilia Caroline Napier | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801; avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the Bath | ||
| Troskap | Storbritannia | ||
| Våpenart | British Army | ||
| Militær grad | Generalløytnant | ||
| Deltok i | Den spanske selvstendighetskrigen, Napoleonskrigene | ||
George Thomas Napier (født 30. juni 1784, død 16. september 1855) var en britisk general og guvernør i Kappkolonien.
Han sluttet seg til British Army i 1800 og utmerket seg under John Moore og Arthur Wellesley, hertugen av Wellington i halvøyskrigen. Han mistet sin høyre arm under stormingen av Badajoz.
Napier ble generalmajor i 1837 og generalløytnant i 1846. Han var guvernør og øverstkommanderende for hæren i Kappkolonien fra 1839 til 1843. Det var under ham at slaveriet ble avskaffet og boerne trakk seg ut av Natal. Han ble tilbudt, men takket nei til, stillingen som øverstkommanderende i India etter slaget ved Chillianwalla og også stillingen over den sardinske hæren i 1849.[trenger referanse]
Napier ble general i 1854.
Hans selvbiografi, Passages in the Early Military Life of General Sir GT Napier, ble publisert av hans sønn, general WCE Napier, i 1885.