Georges Paul Pontier

Georges Paul Pontier
Født1. mai 1943Rediger på Wikidata (83 år)
Lavaur
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1966–), diakon (1965–), katolsk biskop (1988–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Bishop of Digne-les-Bains, Riez and Sisteron (1988–1996)
  • bishop of La Rochelle et Saintes (1996–2006)
  • erkebiskop av Marseille (2006–2019)
  • President of Bishops' Conference of France (Den franske bispekonferanse, 2013–2019) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
Toulouse universitet (1896-1969)
NasjonalitetFrankrike
Georges Paul Pontier på Commons
Frankrikes bispedømmer

Georges Paul Pontier (født 1. mai 1943 i Lavaur i département Tarn i Frankrike) er en fransk katolsk geistlig og emeritert erkebiskop av Marseille. Han var fra 2013 til 2019 president ab Den franske bispekonferanse.

Liv og virke

Bakgrunn

Først studerte Pontier moderne litteratur ved Universitetet i Toulouse og så begynte han på det katolske presteseminaret i Albi, der han stoderte filosofi. Fra 1964 til 1966 studerte han ved Det pavelige universitet Gregoriana og fikk lisensiat i teologi.

Prest

De 3. juli 1966 ble han presteviet for Albi av erkebiskopen der, Claude Dupuy.

Biskop av Digne

Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 2. februar 1988 til biskop av Digne. Han ble bispeviet av erkebiskopen av Marseille, Robert Coffy, den 20. mars samme år; medkonsekrerende var Bernard Panafieu, erkebiskop av Aix, og Joseph-Marie-Henri Rabine, erkebiskop av Albi.

Biskop av La Rochelle

Den 5. august 1996 ble han utnevnt til biskop av La Rochelle.

Erkebiskop av Marseille

Den 12. mai 2006 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop av Marseille; han ble innført i embedet den 11. juni samme år.

Skjønt ortodoks i teologien som hva gjelder samkjønnede ekteskap og kvinnelige prester, gjorde hans rapprochement til Islam et «bête noire» for det politiske høyre. Han var særlig engasjert av boforholdene til sigøynerne (roma) og de udokumenterte. I 2010 fikk han seks pensjonerte prester flyttet ut av seks leiligheter i en kirkeeeid boligblokk i distriktet Saint-Pierre i Marseille for å gi husvære til seks sigøynerfamilier. Dette utløste motstand fra lokalbefolkning og deres politiske representanter. I 2017 oppfordret han den franske regjering til å bruke andre løsninger for sigøynere som «skyfles runst fra ett asted til et annet».

Den franske bispekonferanse valgte den 17. april 2013 i Lourdes til sin president, med virkning fra den 1. juli. Han varslet våren 2019 at han ikke stilte til gjenvalg.

Pave Frans innvilget den 8. august 2019 hans aldersbetingede avskhedssøknad Fra 11. januar til 11. juli 2021 var han apostolisk administrator av det vakante erkebispedømme Avignon. Fra 2. desember 2021 til 23. mai 2022 var han det samme i Paris, etter erkebiskop Michel Aupetit fratreden til etterfølgeren erkebiskop Laurent Ulrich embedstiltredelse.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ↑ Sauvaget, Bernadette (17. april 2013). «Un souverain Pontier à la tête des évêques». Libération (på fransk).
  2. ↑ «Marseille: Les Roms, poil à gratter des Chrétiens en politique» (på fransk). Chrétiens de la Méditerranée. 6. mars 2012.
  3. ↑ Le Bars, Stéphanie (18. april 2013). «Un évêque "social" étiqueté à gauche à la tête des catholiques français». Le Monde (på fransk).
  4. ↑ «Pope welcomes a project to help the Roma "rediscover their Christian roots"». Aleteia. 9. november 2017.
  5. ↑ Französische Bischofskonferenz hat neuen Vorsitzenden
  6. ↑ «Rinuncia dell’Arcivescovo Metropolita di Marseille (Francia) e nomina del nuovo Arcivescovo Metropolita». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. august 2019. Besøkt 8. august 2019.
  7. ↑ «Rinuncia dell’Arcivescovo Metropolita di Paris (Francia)» (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 2. desember 2021. Besøkt 2. desember 2021.
  8. ↑ www.catholic-hierarchy.org pontier, lest 4. januar 2023