Geosynchronous Satellite Launch Vehicle

Geosynchronous Satellite Launch Vehicle, vanligvis kjent under forkortelsen GSLV, er en indisk bærerakett utviklet og brukt av Indian Space Research Organisation (ISRO). Den ble utviklet for å gjøre India i stand til å skyte opp sine INSAT-satellitter i geostasjonære baner og gjøre India mindre avhengig av utenlandske raketter.

Per desember 2013 har GSLV blitt skutt opp syv ganger, første gang i 2001 og sist i 2010. To oppskytninger har vært vellykkede, fire har mislykket og én var delvis mislykket ettersom den plasserte satellitten i en utilsiktet, men gjenopprettbar bane. Den åttende oppskytningen av GSLV, GSLV-D5, vil sannsynligvis finne sted i januar 2014. Raketten skulle egentlig blitt skutt opp 19. august 2013, men forsøket ble raskt avbrutt da det ble oppdaget en drivstofflekkasje.

Varianter

GSLV Mk I (a)

Denne varianten hadde et 125 tonn (S-125) tungt første trinn og var i stand til å plassere en nyttelast på 1 500 kg i en geostasjonær overføringsbane. Den er ikke lenger i bruk.

GSLV Mk 1 (b)

Denne varianten har et 139 tonn (S-139) tungt første trinn og forbedret drivstoffteknologi i drivstoffrakettene og i andre trinn. Den kan plassere en nyttelast på 1 900 kg i en geostasjon'r overføringsbane.

GSLV Mk 1 (c)

Denne varianten har et 15 tonn tungt tredje trinn. GSLV-F06 står igjen som det eneste forsøket til dags dato på å skyte opp Mark 1 (c).

GSLV Mk II

Denne varianten benytter en indiskprodusert kryogenisk rakettmotor og er i stand til å plassere en nyttelast på 2 500 kg i en geostasjonær overføringsbane. Tidligere GSLV-raketter (GSLV Mk I) bruker russiskproduserte kryogeniske motorer.

GSLV Mk III

Utdypende artikkel: Geosynchronous Satellite Launch Vehicle Mk III

Denne raketten er den nyutviklede etterfølgeren til GSLV. Første suborbitale testoppskytning av hjelperakettene på GSLV-III fant sted 18. desember 2014. GSLV Mk III skal brukes til å plassere tunge satellitter i geostasjonære baner, og vil gjøre India mindre avhengig av utenlandske raketter for plassering av store nyttelaster.

Galleri

Skisse
GSLV-modell i 10:1 skala utenfor Nehru-planetariet i Mumbai
GSLV Mk III, den nyeste og kraftigste varianten av raketten

Referanser

↑ ISRO GSLV Mark I & Mark II Arkivert 24. august 2011 hos Wayback Machine., Indian Space Research Organisation, 2008. Besøkt 26. desember 2010.
1 2 «Geosynchronous Satellite Launch Vehicle». ISRO. Arkivert fra originalen 24. august 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. august 2011. Besøkt 18. desember 2013. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
↑ Clark, Stephen (12. oktober 2010). «India may seek international help on cryogenic engine». Spaceflight Now. Besøkt 15. juli 2011. «Besides the new upper stage, the GSLV Mk.2 launched in April was nearly identical to previous versions of the booster.»
↑ First Experimental Flight of India's Next Generation Launch Vehicle GSLV Mk-III Successful isro.org

Eksterne lenker

(en) Geosynchronous Satellite Launch Vehicle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Om GSLV på ISROs offisielle nettside (på engelsk)
India in Space: GSLV - GTO Booster (på engelsk)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata

[1] ISRO GSLV Mark I & Mark II Arkivert 24. august 2011 hos Wayback Machine., Indian Space Research Organisation, 2008. Besøkt 26. desember 2010.

[gs-2] 1 2 «Geosynchronous Satellite Launch Vehicle». ISRO. Arkivert fra originalen 24. august 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. august 2011. Besøkt 18. desember 2013. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[3] Clark, Stephen (12. oktober 2010). «India may seek international help on cryogenic engine». Spaceflight Now. Besøkt 15. juli 2011. «Besides the new upper stage, the GSLV Mk.2 launched in April was nearly identical to previous versions of the booster.»

[4] First Experimental Flight of India's Next Generation Launch Vehicle GSLV Mk-III Successful isro.org