Gertrud av Helfta

Gertrud av Helfta
Født6. jan. 1256Rediger på Wikidata
Eisleben
Død17. nov. 1302Rediger på Wikidata (46 år)
Eisleben
BeskjeftigelseNonne, skribent, mystiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Gertrud av Helfta på et kobberstikk fra 1662.
Statue (1760) av Gertrud av Helfta, Stiftskirche Engelszell, Oberösterreich

Gertrud av Helfta (født 6. januar 1256 i Thüringen - kanskje i Eisleben, død 17. november 1301 eller 1302 i Helfta ved Eisleben) var en tysk nonne og mystiker. Hun fikk i ettertid tilnavnet Gjertrud den store. Hun er en av de tre nonner som kar fått tilnavnet «De tyske kvinneklostres krone».

Liv og virke

Bakgrunn

Gertrud stammet sannsynligvis fra Thüringen. Hun ble allerede i den tidlige alder av fem år gitt av foreldrene til nonneklosteret i Helfta ved Eisleben for å bli oppfostret der. Da hun var nådd den kanoniske alder fikk hun tre inn i novisiatet.

Nonne

Ledelsen av hennes utdannelse og formasjon hadde abbedissen Gertrud av Hackeborn (storesøsteren til Mechthilde av Hackeborn). Klosteret fulgte den cistercieniske tradisjon. Under hennes ledelse viet hun seg til ivrige studier. Det ble overordentlig grundige teologiske og humanvitenskapelige studer, særlig i artes liberales. Helfta hadde et umerket klosterbibliotek som ble pleiet og komplettert av abbedissen. Hun var åpenbart en intellektuell begavelse.. På teologiens og fromhetsens område var Bernhard av Clairvaux' verker meget viktige i Helfta-klosteret.

Gertrud av Helfta fikk en Kristusvisjon i 1281, og etter den ville hun utelukkende beskjeftige seg med Bibelen og kirkefedrenes skrifter. Fra denne tid levde Gertrud et fromhetsliv preget av en inderlig Kristusmystikk, særlig rettet mot Jesu hellige hjerte.

I hennes berømte skrift Legatus divinæ pietatis («Den gudommelige nådes sendebud»), påbegynt i 1290, er nedtegnet hennes religiøse erfaringer. Også en samling bønner og betraktninger av henne er bevart.

Hennes verker røper en grundig forståelse av samtidens teologiske litteratur og av eldre kilder, med forfattere som blant annet Augustin av Hippo, Gregor den store, Beda Venerabilis, Bernhard av Clairvaux, Hugo av St. Viktor, Albertus Magnus, Thomas av Aquino og Dionysius Areopagita, Richard av St. Viktor og Wilhelm av Saint-Thierry.

Gertrud ble kanonisert i 1677.

Litteratur

Leksikonartikler

Bøker og artikler

Referanser

  1. ↑ Dietlind Langner, Marco A. Sorace, Peter Zimmerling (Hrsg.): Gottesfreundschaft. Christliche Mystik im Zeitgespräch. Academic Press Fribourg, Kohlhammer, Stuttgart 2008, S. 165. Siehe auch: Diözese Magdeburg (Hrsg.): Kloster Helfta: Helfta – Krone der deutschen Frauenklöster – wir bauen sie wieder auf / Bistum Magdeburg. Lutherstadt Eisleben 1999 http://gso.gbv.de/DB=2.1/PPNSET?PPN=348485271
  2. ↑ Michael Bangert: Die sozio-kulturelle Situation des Klosters St. Maria in Helfta. I: Bangert / Keul 1998, s. 29–47, her s. 36f.
  3. ↑ Se Gertrud 2014, Legatus I,1,1f., s. 68–71, med anm. 17.
  4. ↑ Spitzlei, s. 50–61.
  5. ↑ Gertrud 2014, Legatus I,1,1, s. 68f.: „avida liberalium artium delectatione; sensuum velocitate et intellectus ingenio: mit wissbegieriger Freude an den Freien Künsten; mit Schnelligkeit in der sinnlichen Wahrnehmung und mit intellektueller Begabung.“
  6. ↑ Spitzlei (s. o.: Literatur) S. 55f.

Eksterne lenker