Gilli

Gilli
Født10. århundreRediger på Wikidata
Færøyene
Død11. århundreRediger på Wikidata
BeskjeftigelseListe over Færøyenes lagmenn, bóndi Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Danmark

Gilli eller Gille nevnes i Færøyingesaga som lovsigemann eller lagmann på Færøyene.

Ifølge Færøyingesaga skal lovsigemannen Gilli, sammen med flere andre færøyinger, ha dratt til Norge i 1024 og sverget troskap til kong Olav Haraldsson. De lovte å opprettholde den lov og rett og innbetale de skatter som kongen påla.

Sagaen er nedskrevet på Island på 1200-tallet, og begrepsbruken rundt lov og rett kan være lånt fra forfatterens egen samtid, men historikerne antar at det ligger en mening bak å titulere Gilli konsekvent på denne måten.

Gilli omtales videre i Færøyingesaga som en del av kongens hird og den lokale opposisjonen mot Tróndur í Gøtu.

Gilli er et kristent, norrøn-gælisk navn, jamfør Harald Gille (Gillkrist).

Ifølge folkeminnetradisjonen på Færøyene bygde Gilli en kirke i Hvalba. Hvis dette er riktig, kan det ha vært en gårdskirke.

Referanser

  1. 1 2 Bugge, Alexander (1901). Sagaen om Trond i Gata og Sigmund Brestessøn eller Færøingernes saga. Kristiania: Aschehoug. s. 70–84.
  2. ↑ Debes, Hans Jacob (1995). «Løgmansembætið». Føroya søga (på færøysk). 2. Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 53. ISBN 99918-0-060-3.
  3. 1 2 3 Young, G.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation: A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (på engelsk). Douglas: Shearwater Press. s. 19–34. ISBN 0-904980-20-0.
  4. 1 2 Sølvará, Hans Andrias (2002). «Føroya alting frá umleið 800–1300». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (på færøysk). 1. Tórshavn: Lagtinget. s. 32–34. ISBN 99918-966-4-3.
  5. ↑ Foote, Peter (1970). «On legal terms in the Færeyinga saga». Fróðskaparrit (på engelsk). 18: 159–175. ISSN 0367-1704.
  6. ↑ Young, G.V.C. (1979). From the Vikings to the Reformation: A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538 (på engelsk). Douglas: Shearwater Press. s. 83–84. ISBN 0-904980-20-0.
  7. ↑ Bugge, Alexander (1905). «De norske nybygder paa Færøerne og Island i deres forhold til Vesterlandene og særlig til den keltiske kultur». Vesterlandenes indflydelse paa nordboerne i vikingetiden. Kristiania: I kommisjon hos Jacob Dybwad. s. 354.
  8. ↑ Brøgger, Anton Wilhelm (1935). «Den norske bosetningen på Færøyene». Norsk Geografisk Tidsskrift. 5 (6): 329. doi:10.1080/0029195350854269.
  9. ↑ Johansen, Anfinnur (2011). «Norrøne navne – især personnavne – på Færøerne fra vikingetiden til i dag». I Akselberg, Gunnstein og Bugge, Edit. Vestnordisk språkkontakt gjennom 1200 år. Annales Societatis Scientiarum Færoensis Supplementum (på dansk). 54. Tórshavn: Fróðskapur. s. 145. ISBN 978-99918-65-36-2. doi:10.18602/frodskapur.vi.184.
  10. ↑ Winther, Niels Christopher (1875). Færøernes Oldtidshistorie (på dansk). København: K. Schønberg. s. 261–262.
  11. ↑ Hansen, Steffen Stummann (2011). «Early Church Sites in the Faroe Islands». Acta Archaeologica (på engelsk). 82 (1): 58. doi:10.1111/j.1600-0390.2011.00390.x.
Autoritetsdata