| Girolamo Mei | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. mai 1519 Firenze | ||
| Død | juli 1594 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, musikkforsker, musikkteoretiker | ||
Girolamo Mei (født 27. mai 1519 i Firenze, død juli 1594 i Roma) var en italiensk historiker og humanist.
Girolamo Mei var elev av Piero Vettori.
Mei var opphavsmannen til de intellektuelle impulsene som fikk medlemmer av kunstnerkretsen Florentiner Camerata til å gjenopplive det greske musikkdramaet, og har med det fått en stor betydning i musikkhistorien.
Etter Boëthius var Girolamo Mei den første europeer som undersøkte den greske antikkens musikkteori. Resultatene la han fram i avhandlingen De modis musicis Antiquorum som han skrev i årene 1568–1573. Hypotesen hans var at de store greske tragediene ble skrevet for å framføres som sang og ikke som vanlig tale. Siden slik sang ikke er forenlig med polyfoni, ble Mei talsmann for enstemmig musikk med forståelig sangtekst.
Mei formidlet ideene sine i korrespondanse med eleven Vincenzo Galilei, et medlem av Florentiner Camerata. Meis teser gjorde at komponister i gruppen fikk inspirasjon til å utvikle en ny resitativ stil (stile recitativo), dvs snakkesang med enkelt instrumentalt akkompagnement. Stilen ble utviklet til monodisk musikk som i sin tur la grunnlaget for de første musikkdramaene, og senere operaen. Selv om Meis hypoteser sannsynligvis er feil, dannet de det idémessige utgangspunktet for en av de største musikalske omveltninger i musikkhistorien, overgangen mellom renessanse- og barokkmusikk.