| Giuseppe Tucci | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. juni 1894 Macerata | ||
| Død | 5. apr. 1984 San Polo dei Cavalieri | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, kunsthistoriker, orientalist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Calcutta Visva-Bharati-universitetet La Sapienza | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Kongedømmet Italia (–1946) | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Jawaharlal Nehrus pris (1976) Balzanprisen (1979; statsborgerskap: Italia) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1973) Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1960) | ||
Giuseppe Tucci (1894–1984) var en italiensk forsker som først og fremst er kjent som tibetolog. Som orientalist spente hans interesser enda videre, og han kan også betegnes som indolog. Han var svært språkmektig, og foruten å beherske en rekke europeiske språk kunne han også sanskrit, bengali og tibetansk. Han var også ekspert på buddhisme.
Han virket som professor ved det romerske universitet «La Sapienza» til sin død, men hadde også perioder som professor i Napoli og ved asiatiske universiteter.
Tucci var en av Italias viktigste orientalister på sin tid. Hans forskningsinteresser strakk seg fra iransk religion til kinesisk filosofi.
Fra 1955 og fremover organiserte han en rekke banebrytende arkeologiske utgravninger, blant annet i Swatdalen i dagens Pakistan, Ghazni i Afghanistan, Persepolis i Iran, og i Himalaya. Mange av funngjenstandene befinner seg i Museo Nazionale d'Arte Orientale i Roma.