Historie
Jesuitten Antonio de Andrade (1580–1634) og noe få andre opprettet en liten misjon og kirke i Tsaparang i 1626, i kongedømmet Guge vest i Tibet. Da kongedømmet ble inntatt av kongen av Ladakh i 1631 ble misjonen ødelagt.
Et århundre etter ble en annen jesuitt, den italienske pater Ippolito Desideri (1684–1733) sendt til Tibet og fikk tillatelse til å oppholde seg i Lhasa. Der ble han i fem år (1716–1721); han bodde i et tibetansk kloster, studerte språket, lamaenes religion og tibetanske skikker i sin alminnelighet. Han skrev et par bøker på tibetansk om kristen lære. En konflikt om misjonsjurisdiksjon (misjonsarbeidet ble del av kapusinernes ansvar, ikke jesuittenes) måtte Desideri forlate Tibet. Han vendte tilbake til Italia der han viet seg til å forfatte historiske forklaringer om Tibet. De er senere blitt samlet i fire bind under tittelen Opere Tibetane (Roma 1981-1989). Desideri kan anses som den første tibetolog.
Desideri var en pioner, og arbeidet med sitt emne med objektivitet og sympati. Men ikke alt han fremkom med har vist seg å være helt korrekt. Tibetologien som en autentisk akademisk disiplin er dermed vel så meget knyttet til en ungarsk forsker Alexander Csoma de Kőrös (1784–1842).
Tibetologien har utviklet seg betraktelig, og interdisiplinær åpning har bragt inn nye perspektiver og gitt nye resultater. Det arrangeres regelmessige internasjonale konferanser av IATS Arkivert 2. august 2008 hos Wayback Machine. (International Association of Tibetan Studies), hvert tredje år på vekslende steder rundt om i verden.