| Wilhelm Filchner | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. sep. 1877 München | ||
| Død | 7. mai 1957 (79 år) Zürich | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, skribent, forsker, reisende, geograf, geodet, geofysiker, manusforfatter, filmprodusent, regissør, reiseforfatter | ||
| Utdannet ved | Det prøyssiske krigsakademiet | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Carus-prisen (1938) Carl-Ritter medaljen (1908) Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München | ||
Wilhelm Filchner (1877–1957) var en tysk oppdager.
21 år gammel deltok han i sin første ekspedisjon til Russland. To år senere reiste han alene på hesteryggen gjennom Pamir-fjellene. 1903–1905 ledet han en ekspedisjon gjennom Tibet.
Etter hjemkomsten fra Tibet fikk han i oppdrag å organisere en tysk ekspedisjon som skulle kartlegge Antarktis. Etter en treningsekspedisjon til Spitsbergen dro de ut med skipet «Deutschland» 4. mai 1911. Ekspedisjonen kom inn i Weddellhavet og oppdaget Luitpoldkysten og Filchner-Ronne isbrem, som Filchner opprinnelig oppkalte etter den tyske keiseren Wilhelm II. De var den første ekspedisjonen som dro lenger inn i Weddellhavet enn James Weddell hadde gjort omkring 80 år tidligere.
Filchner vendte aldri tilbake til Antarktis, men dro flere ganger gjennom Nepal og Tibet.
Under første verdenskrig ble Filchner, som hadde opprettet et tysk pressekontor i Norge, avslørt som spionleder og måtte rømme landet. Han var medlem av Det tyske selskap for rasehygiene.
Under andre verdenskrig satt han internert i India. Senere bodde han i Pune i Maharashtra i India.
Breområdet Filchnerfonna på Spitsbergen, Svalbard har fått sitt navn etter ham.