God of the gaps

Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Fiks det!Delta i konkurranse om tilføring av kilder!

God of the gaps er et engelsk begrep som refererer til et syn på Gud som stammer fra et teistisk standpunkt hvor alt som kan forklares av menneskelig kunnskap ikke er i Guds domene; Guds rolle er derfor begrenset til de «tomrommene» som finnes i de vitenskapelige forklaringene om naturen. Uttrykket kan dermed oversettes til «tomrommenes Gud». Konseptet involverer et samspill mellom religiøse forklaringer om naturen, og de forklaringene som kommer fra vitenskapen. Innenfor det tradisjonelle teistiske synet på Gud som noe som eksisterer en verden «bortenfor vitenskapen», later Guds rolle til å få mindre og mindre utstrekning etter hvert som vitenskapen forklarer mer og mer.

Uttrykket God of the gaps brukes ofte av religionskritiske filosofer for å beskrive religionens tilsynelatende retrett ovenfor en stadig mer fullstendig vitenskapelig forklaring av naturlige fenomener. Eksempler på dette er tidlige religiøse forklaringer på hendelser og ting som solen, månen og stjernene; lyn og torden, meteorologi, geologi, kosmologi og biologi. Det ble stadig mindre behov for en gud å forklare fenomenene med; tomrommene i kunnskapen som måtte tettes med religiøse forklaringer ble stadig mindre.

En variant av God of the gaps er påstanden om ikke-reduserbar kompleksitet; at det finnes biologiske eller anatomiske systemer som ikke kan ha oppstått ved evolusjon, og derfor må ha blitt skapt av en gud. Påstanden ble kjent gjennom boken boken Darwin's black box av Michael Behe i 1996. Som et eksempel trakk han fram øyet og argumenterte med at hvis én av komponentene i øyet ikke er på plass, vil øyet være ubrukelig. Siden det er usannsynlig at alle komponenter som påstås å være nødvendige skulle utvikles samtidig, skulle dette være et bevis på at øyet må være skapt av en gud. Det påståtte beviset er blitt tilbakevist, blant annet med henvisning til at lysfølsomhet kan være nyttig for mange organismer, at blekkspruter har øyne uten linser, at det finnes øyne uten iris for å styre lysmengden, at det finnes øyne uten øyemuskler, med mer.

Referanser