| Godiva | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 990 | ||
| Død | Antagelig 10. sep. 1067 Kongeriket England | ||
| Ektefelle(r) | Leofric, Earl of Mercia | ||
| Barn | Ælfgar av Mercia | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Coventry | ||
Godgifu («en god gave» eller «Guds gave», et vanlig angelsaksisk pikenavn ), i latinisert form Godiva, var en angelsaksisk adelsdame som levde mellom 1040 og 1080 og var gift med Leofric, jarl i Mercia i England.
Mer enn hundre år etter hennes død skrev munken Roger av Wendover som den første en legende om henne i sitt verk Flores Historiarum («Historiens blomster»). I hans versjon trygler Godiva sin mann om å senke skattene han har pålagt innbyggerne i Coventry. Til sist er han så lei av maset hennes at han svarer at han vil senke skattene, om hun går med på å kle av seg og ri naken gjennom byens gater. Det går hun uventet med på, forutsatt at folk holder seg innendørs med skodder for vinduene, så ingen ser henne ri forbi. Men skredderen Thomas kan ikke motstå fristelsen til å ta en kikk. Han borer et hull i skoddene sine og titter ut; derav det engelske uttrykket peeping Tom («nysgjerrigper»), kjent fra 1796. Historien har ikke noe hold i virkeligheten. Roger legger den til 1050-årene, da det neppe bodde mer enn rundt 50 familier i Coventry, og en jarl og konen hans ville neppe brydd seg med hva som foregikk der, sammenlignet med det store området de rådet over i Midlands. Det gikk neppe mer enn et sølete tråkk gjennom landsbyen Coventry, noe helt annet enn de travle gatene som skildres i legenden.
Det finnes ingen samtidige kilder til et slikt ritt gjennom Coventry, og påstanden om at Godivas lange hår dekket hennes nakenhet, er et lån fra andre historier, slik som legenden om helgenen Agnes av Roma. I noen versjoner av legenden om lady Godiva blir kikkeren Tom drept eller blindet. Verken «Thomas» eller «Tom» var navn noen brukte på angelsaksisk tid, og innslaget om «kikkeren Tom» (peeping Tom) dukket da også først opp på 1600-tallet.


Godgifu var hustru til Leofric av Mercia (968-1057), jarl av Mercia. Hennes navn finnes i flere chartere og i jordeboken Dommedagsboken, men stavemåten varierer. Navnet Godgifu eller Godgyfu var populært, og mange samtidige hadde samme navnet.
I tidlige versjoner av Rogers beretning understrekes det religiøse innslaget, slik at Leofric regner det som et mirakel at ingen så hans kone naken. Godiva skal ha vært bestemor til tre av fremstående engelske personer - dronning Ealdgyth av England og Wales (gift med Harald Godwinson), Edwin (jarl av Mercia) og Morcar (jarl av Northumberland). Ingenting er kjent om hennes egen slekt og opphav; men at hun hadde store eiendommer i det nordvestlige Mercia, tyder på at det var derfra hun kom. Påstanden om at hun kunne være søster til Thorold av Bucknall som stiftet et benediktinerkloster på godset sitt ved Spalding i Lincolnshire, skyldes trolig en sammenblanding og forveksling av personer.
Ely-krønikene (Liber Eliensis) fra slutten av 1100-tallet skriver at Godiva var enke da Leofric giftet seg med henne. Både Leofric og Godiva var generøse mot kloster og andre religiøse institusjoner. I 1043 grunnla Leofric et benediktinerkloster i Coventry. Roger av Wendover skrev på 1100-tallet at Godiva var pådriver i dette. På 1050-tallet var hennes navn koblet til ektefellens på et skjøte da land ble overført til klosteret St. Mary i Worchester og stiftelsen av domkirken Stow St. Mary i Lincolnshire. Godiva og mannen hennes minnes som velgjørere av andre klostre i Leominster, Chester, Much Wenlock og Evesham.
Hennes merke, «di Ego Godiva Comitissa diu istud desideravi» vises på et charter som Thorold av Bucknall antagelig ga til benediktinerklosteret i Spalding. Imidlertid drar mange historikere charteret i tvil, mens noen slektsforskere mener at den Thorold som nevnes i Dommedagsboken som sheriff i Lincolnshire, trolig var hennes bror.
Leofric døde i 1057, men hans hustru levde videre. Etter normannernes invasjon av England i 1066 nevnes hun i Dommedagsboken som en av de få angelsaksere - og eneste kvinnen - som var en betydelig jordeier etter erobringen. Det synes som om hun døde en gang mellom 1066 og 1086, men ved registreringen i 1086 ble hennes eiendommer oppført. Noen kilder holder fast på at hun døde den 10. september 1067.
Ifølge en kilde er Godiva gravlagt ved «Kirken for den velsignede treenighet» (Church of the Blessed Trinity) i Evesham. Kirken eksisterer ikke i dag. Romanforfatteren Octavia Randolph tenker seg at Godiva ble begravd ved siden av sin ektemann Leofric i gravlunden ved sognekirken i Coventry.
Dugdale fortalte i 1656 at et vindu med glassmalerier av Leofric og Godiva ble installert i Treenighetskirken i Coventry i kong Rikard IIs regjeringstid (22. juni 1377 til 29. september 1399).

I den eldste versjonen av legenden rir Godiva gjennom Coventrys marked fra den ene enden og til den andre med folk rundt seg. Hun er fulgt av to riddere. Denne versjonen fortelles i Flores Historiarum av Roger av Wendover (død 1236), en noe godtroende samler av anekdoter, som skal ha sitert en tidligere kilde.
I sin tid var det vanlig for de angrende å gå i offentlig prosesjon eller opptog kun iført det nødvendigste – et hvitt, ermeløst plagg tilsvarende dagens underkjole, betraktet som undertøy. Av den grunn har de lærde spekulert på om også Godiva kom ridende i undertøyet, og at historien ble mer romantisk over tid, inntil hun red helt naken.
Godivas prosesjon – en minnedag som ble innstiftet den 31. mai 1678 som en del av Coventrys marked – ble feiret med jevne mellomrom fram til 1826. Fra 1848 til 1887 ble opptoget fornyet og har fortsatt fram til våre dager.
En tredukke som skal forestille den tittende Tom har siden 1812 tittet ut på verden fra et hus i det nordvestlige hjørnet av Hertford Street i Coventry forestiller en mann i rustning og som opprinnelig var et bilde på Sankt Georg. Det ble flyttet fra en annen del av byen og til sin nåværende posisjon.
Fra midten av 1980-tallet har en beboer i Coventry, Pru Porretta, påtatt seg rollen som lady Godiva for å fronte hendelser og godt arbeid i byen. I 1999 overveiet Coventrys politikere å fjerne Godiva som byens landemerke, men Poretta beholdt sin status som byens uoffisielle ambassadør (pr 2005). Hver september markerer Poretta Godivas fødselsdag ved å lede et lokalt historisk opptog som fokuserer på verdensfred og enighet, kjent som «Godiva-søstrene».
Godiva ble udødeliggjort på nytt i diktet «Godiva» av Alfred Tennyson.
På mange tekniske høyskoler og universiteter, militære ingeniørkorps og andre ingeniørorganisasjoner blir lady Godiva sett på som en maskot, kalt «Ingeniørenes beskytter» eller «Ingeniørenes gudinne». Opprinnelsen er uklar, men er trolig en tradisjon oppstått i Storbritannia hvor flere tekniske skoler ble grunnlagt under den industrielle revolusjon. Praksisen spredde seg til USA via tekniske skoler i Canada som universitetet i Toronto, som den dag i dag feirer en årlig Godiva-uke i januar med arrangementer for å styrke skolens ånd. Ved midten av 1900-tallet hadde skikken med lady Godiva fått feste også i USA.
En spesiell tradisjon er drikkeviser med omtale av lady Godiva, spesielt «Godivas hymne» eller «Ingeniørenes drikkevise» (Engineers' Drinking Song).
Noen høyskoler og universiteter arrangerer et årlig Godiva Ride, en tradisjon nevnt i Coventrys annaler tilbake fra 1678. (I nyere tid er Coventrys Godiva-festival et karneval, og i 2026 erstattet med et gratis arrangement kalt Godiva in the City, grunnet dyrtiden.) På læresteder har tradisjonen avtatt sterkt etter at den moderne kvinnebevegelsen fikk gjennomslag, og etter massakren ved Polytechnique Montréal i desember 1989, hvor 14 kvinner ble skutt og drept, og ti skadet av en inntrenger.
Flere populære sanger fra våre dager har benyttet temaet Lady Godiva. Disse inkluderer: