Godteri

Godteri
Godteri på Commons

Godteri, også kalt snop, er en samlebetegnelse for små søtsaker, blant annet sjokolade, sukkertøy, lakris, karameller, gelégodteri, marsipan, nougat og tyggegummi. Mange typer består hovedsakelig av sukker eller andre søtstoffer kombinert med blant annet smakstilsetninger, fett, stivelse, gelatin eller andre ingredienser.

Godteri som selges i løsvekt kalles smågodt.

Typer

Godteri omfatter et bredt spekter av produkter med ulik sammensetning og konsistens. Blant vanlige typer er:

• Sukkertøy og drops – harde sukkervarer som vanligvis fremstilles av kokt sukkermasse tilsatt smak og eventuelt farge.
• Karameller og knekk – sukker varmes opp og kombineres med blant annet melk, fløte eller fett.
• Gelé- og tyggegodteri – vingummi, fruktgummi og annet mykt eller seigt godteri.
• Lakrisgodteri – lakrisekstrakt brukes som smak, ofte sammen med sukker eller salmiakk.
• Sjokoladegodteri – sjokoladeplater, fylte sjokolader og sjokoladetrukne produkter.
• Marsipan og nougat – spises alene eller inngår som fyll eller bestanddel i annet godteri.
• Tyggegummi – tygges uten å svelges.

Godteri uten tilsatt sukker kan i stedet inneholde søtstoffer. Mattilsynet skiller mellom sukkeralkoholer, som blant annet sorbitol og xylitol, og intense søtstoffer som aspartam, sukralose og steviolglykosider.

Tilsetningsstoffer kan blant annet brukes for å gi eller bevare smak, farge, konsistens og holdbarhet. Fargestoffer, søtstoffer, konserveringsmidler, geleringsmidler og stabilisatorer er eksempler på slike stoffgrupper.

Historie i Norge og Sverige

Før sukker ble tilgjengelig i Norge, kom søtsmaken først og fremst fra blant annet honning, frukt og bær. Sukker ble importert til Norge fra 1600-tallet og var lenge kostbart og forbeholdt de mer velstående. Kandissukker, som består av store sukkerkrystaller, var en tidlig form for godteri.

Etter hvert ble det vanligere med sukkertøy og drops i forskjellige smaker, karameller og lakris. Slike varer kunne kjøpes enkeltvis eller i løsvekt. På 1800-tallet ble også marsipan mer utbredt som søtsak i Norge, og mot slutten av århundret gjorde industriell produksjon sjokolade og andre søtsaker mer tilgjengelige.

Sverige fikk tidlig en omfattende godteriindustri etter at landet fra andre halvdel av 1800-tallet ble selvforsynt med sukker fra sukkerbeter. Billigere sukker gjorde godteri tilgjengelig for langt flere, og omkring år 1900 fantes det over hundre karamellfabrikker i landet.

Under andre verdenskrig var sukker rasjonert i Norge, og tilgangen på godteri sterkt begrenset. Etter krigen økte både utvalget og tilgjengeligheten av industrielt fremstilt godteri.

Forbruk i Norge og Sverige

Godteri og andre søtsaker utgjør en betydelig del av det norske inntaket av tilsatt sukker. I den nasjonale kostholdsundersøkelsen Norkost 4 fra 2022–2023 var det gjennomsnittlige inntaket av sukker, sjokolade og søtsaker 27 gram per person per dag. Det var omkring åtte gram mer enn i den tilsvarende undersøkelsen fra 2010–2011.

Blant barn øker forbruket med alderen. I Ungkost 3 fra 2015–2016 var det gjennomsnittlige daglige inntaket av sjokolade og søtsaker omkring 10 gram blant fireåringer, 20 gram blant niåringer og 30 gram blant trettenåringer.

Svenskene er blant verdens største godterikonsumenter per innbygger, og ble i 2009 omtalt av SVT som de som spiste mest godteri i verden. I 2014 ble forbruket anslått til 18 kilo godteri per person i året.

Helse og tannhelse

Godteri, sjokolade og søte bakevarer er blant de største kildene til tilsatt sukker i norsk kosthold. Produktene inneholder ofte mye energi og forholdsvis lite vitaminer, mineraler og kostfiber. Helsedirektoratet anbefaler derfor at inntaket av godteri og sjokolade begrenses.

Hyppigheten av sukkerinntaket har betydning for tannhelsen. Bakterier på tannoverflaten omdanner sukker fra mat og drikke til syre som kan bryte ned tannvevet og føre til karies. Hyppig småspising gjør at tennene utsettes for syrepåvirkning oftere. Sure typer godteri kan i tillegg bidra til syreskader på tannemaljen.

Se også

• Konfekt
• Sjokolade
• Smågodt
• Sukkertøy
• Søtsaker

Referanser