| Konfekt | |||
|---|---|---|---|
Fra en «Kong Haakon» konfekteske | |||
| Fabrikant | konditor konditor | ||
Konfekt er en samlebetegnelse for søte konditor- og sukkervarer. I vid betydning omfatter begrepet blant annet godteri, sjokolade, marsipan, karamell, nougat, kandisert frukt og forskjellige søte bakverk.
På norsk brukes konfekt ofte i en snevrere betydning om små, eksklusive søtsaker, særlig biter av fylt sjokolade.
Ordet konfekt er kommet til norsk gjennom tysk fra latin conficere, «fremstille» eller «tilberede».
Bokmålsordboka definerer konfekt som «små, eksklusive biter av fylt sjokolade, marsipan, kandisert frukt eller lignende». Denne snevrere betydningen er vanlig i moderne norsk og brukes blant annet om innholdet i tradisjonelle konfektesker.
Det tilsvarende internasjonale fagbegrepet, engelsk confectionery og fransk confiserie, har en bredere betydning. Det omfatter sukkerbaserte søtsaker og kan også omfatte søte baker- og konditorvarer. Avgrensningen varierer mellom språk, land og fagtradisjoner.
Før sukker ble vanlig tilgjengelig, var honning et viktig søtningsmiddel. I oldtidens kulturer ble honning blant annet brukt sammen med frukt og blomster, både for smak og konservering.
Produksjon og raffinering av sukker utviklet seg tidlig i Sør-Asia og spredte seg senere vestover. I Europa var sukker lenge en kostbar vare, og sukkerbaserte preparater var nært knyttet til medisinen og apotekervesenet. Norske apotek har solgt andre varer enn legemidler helt siden de første apotekene ble etablert på slutten av 1500-tallet. Blant varene var sukker, karameller, konfekt og lakris, og i en periode hadde apotekene enerett på salg av sukker.
Søtsaker av sukker fikk også en sosial funksjon. I tidlig moderne Europa kunne forseggjorte sukkerarbeider og søte retter inngå i kostbare selskaper og brukes til å vise rikdom og sosial status. I England utviklet det seg fra 1500-tallet egne «sweet banquets» med blant annet kandisert frukt, søtsaker og dekorative arbeider av sukker. Også i Norge var sukker lenge en luksusvare. På 1700-tallet kunne høyt sukkerforbruk være et tegn på velstand, og mot slutten av århundret ble sukker gradvis mer tilgjengelig.
Etter hvert utviklet fremstillingen av søtsaker seg til et eget håndverk, med spesialisering innen blant annet kandisering og sukkerarbeid. Økt tilgang på sukker og senere industriell produksjon gjorde konfektvarer tilgjengelige for langt større deler av befolkningen. Moderne produksjon omfatter både håndverksmessig fremstilte spesialprodukter og masseprodusert godteri, sjokolade og andre søtsaker.
Konfektvarer deles internasjonalt gjerne i to brede og delvis overlappende grupper: sukkerkonfekt og baker- eller konditorvarer.
Sukkerkonfekt omfatter produkter der sukker eller andre søtstoffer er en sentral bestanddel. Gruppen omfatter blant annet drops, karamell, nougat, marsipan, kandiserte frukter og nøtter, tyggegummi og forskjellige gelebaserte søtsaker.
Andre eksempler er dragéer, fudge, lakris, lokum, marshmallow, toffee og ulike typer harde eller seige sukkervarer. Produktene varierer fra nesten rent kokt sukker til blandinger med blant annet nøtter, frukt, melk, kakao eller gelatin.
Sjokolade og sjokoladekonfekt regnes i noen klassifikasjoner som en del av sukkerkonfekten, mens de i andre behandles som en egen produktgruppe.
Sukkerkonfekt kan fremstilles med svært forskjellige teknikker. Sukker kan blant annet kokes, krystalliseres, karamelliseres eller trekkes, og kombineres med andre råvarer. Dette gir produkter med konsistens fra harde drops til myke karameller, geleer og seig nougat.
I den brede internasjonale betydningen av konfektvarer inngår også søte baker- og konditorprodukter. Disse omfatter blant annet kaker, søte bakverk, småkaker og andre produkter der mel eller bakte deiger og masser utgjør en vesentlig del.
Blant typiske eksempler er kaker, terter, søte butterdeigsbakverk, donuts og småkaker. Grensen mot andre bakervarer er ikke skarp; vanlig brød regnes normalt ikke som konfektvarer, mens søte bakverk og kaker gjør det. Klassifiseringen kan variere både mellom fagtradisjoner og mellom land.
Petits fours er et eksempel på små konditorvarer som kan inngå i denne brede gruppen.
Sukker er en grunnleggende råvare i mange typer konfekt. Andre vanlige ingredienser er blant annet sjokolade, kakao, nøtter, mandler, frukt, melk, fløte, smør, egg og gelatin.
Sammensetningen varierer etter type. Sjokoladekonfekt kan ha fyll av blant annet krem, nougat, karamell eller marsipan, mens andre konfektvarer hovedsakelig består av kokt sukker, nøtter, frukt eller gele.
Konfektvarer brukes både som hverdagslige søtsaker og ved høytider, feiringer og andre sosiale anledninger. Ulike kulturer har utviklet egne tradisjoner knyttet til bestemte søtsaker, og konfekt kan inngå i alt fra gjestebud og gaveutveksling til bryllup og religiøse eller sesongbestemte høytider.
I Norge er konfektesker særlig knyttet til gavegivning og jul. De brukes blant annet som bedriftsgaver, vertinnegaver og julegaver og serveres gjerne til kaffe i juleselskaper.
Søtsaker kan også fungere som lokale spesialiteter og reisesuvenirer. Eksempler er Sachertorte fra Wien, britisk rock, lokum fra Tyrkia og en rekke regionale sjokolade-, marsipan- og konditortradisjoner. Mat og søtsaker som forbindes med bestemte steder kan dermed være en del av både lokal identitet og turisme.
Konfekt og sjokolade har også lenge vært knyttet til gavegivning internasjonalt. På 1800-tallet begynte sjokoladeprodusenter blant annet å markedsføre dekorerte konfektesker som gaver; Cadbury lanserte i 1868 en hjerteformet sjokoladeeske knyttet til Valentinsdagen.
Næringsinnholdet varierer betydelig mellom ulike konfektvarer. Godteri, sjokolade og søte bakevarer er blant de største kildene til tilsatt sukker og har ofte et høyt innhold av fett. De inneholder mye energi, men forholdsvis lite vitaminer, mineraler og kostfiber.
Helsedirektoratet anbefaler å begrense inntaket av godteri, sjokolade, snacks, kjeks og søte bakevarer, samtidig som slike produkter kan inngå i et variert kosthold i små mengder.
I moderne norsk brukes konfekt særlig om små, gjerne eksklusive biter av sjokolade, marsipan eller lignende. Slike produkter selges både enkeltvis og i assorterte konfektesker.
En av de mest kjente norske konfekteskene er Kong Haakon, som ble lansert av Freia i 1905 som en hyllest til Norges nye konge etter unionsoppløsningen. To av konfektbitene i esken, Lucullus og Dyten, har vært med siden lanseringen. Sfinx fra Nidar ble lansert i 1939.
Den vanlige norske betydningen av konfekt er dermed snevrere enn det internasjonale konfektbegrepet som omfatter et langt større spekter av søtsaker og konditorvarer.