Konditor

Konditormester Rolf Bjerke legger siste hånd på bryllupskaka til kronprins Harald og Sonjas bryllup i 1968.
Foto: Leif Ørnelund, Byhistorisk samling, Oslo Museum.

Konditor er fagfolk (håndverkere) som lager finere bakverk, som pyntede kaker og konfekt. Mye av den tidligere utøvelsen som for eksempel småkaker er i dag maskinell, men de fineste tingene lages og pyntes fortsatt for hånd. Konditorfaget er beslektet med bakerfaget.

Mange konditorer har spesialisert seg på dekorasjoner av marsipan, mens andre lager konfekt. Marsipanfigurer er mest utbredt i Nord-Europa, der Lübeckmarsipan er et kjent varemerke, mens en sydover synes å foretrekke sjokolade. Denne tradisjonen, med forskjellig smakstilsetning er rikt representert i bl.a. Østerrike og Belgia, mens eksempelvis Barcelona har et eget Museu de la Xocolata eid av de lokale konditorene og som primært bygger på ren sjokolade.

Sukkeret ble frigitt fra hoffene i Europa og faget utviklet seg veldig på 1600-tallet. Kaker og fine bakverk ble allment tilgjengelig. I den første tiden ble konditoren omtalt som sukkerbaker. Konditoren var veldig nøye på at kaker og sukkerarbeider kunne utføres av faglærte konditorsvenner. I Norge ble konditorfaget et eget fag på 1800-tallet.

Konditori

Av yrkesbetegnelsen konditor kommer av latin conditor og condire i betydningen sylte. Konditori er stedet der konditorens produkter kan kjøpes og nytes. I Norge ble konditorer tidligere også kalt sukkerbakere eller «kukkenbakere» av tysk Kuchenbächer. Betegnelsen konditor er kjent fra 1700-tallet. Et konditori er en type kafé.

Bildegalleri

Referanser

  1. ↑ Landfald, Aagot (1986). Cappelens ordbok. no#: Cappelen. ISBN 8202022096.
  2. 1 2 3 Aschehougs konversasjonsleksikon. Bind 10 khabarovsk-kåter. Aschehoug. 1970. ISBN 8203061664.
  3. ↑ Wahl, Villa Thrap (1968). Store kryssordboken. Oslo: Dreyer.
  4. ↑ Damms store leksikon. xx#: Damm. 1987. ISBN 8251772885.

Eksterne lenker