Varebil fra Freia parkert foran Brugata 3b i Oslo. Den såkalte «Freiabilen» er en Renault 1913, med norskprodusert karosseri, og hadde opprinnelig registreringsnummer A-562. Bilen ble brukt fram til 1931, og ble i 2021 totalrenovert av Kjell Ivar Haltvik, som eier den som privatperson.
Freia fabrikker, Rodeløkka. Ny fabrikk oppført 1983.
Freia er et norsk sjokoladevaremerke. Selskapet ble grunnlagt i 1889, og var Norges største produsent av sjokolade inntil selskapet ble kjøpt opp og innlemmet i nåværende Mondelēz International i 1993.
Bakgrunn og virke
Freia ble grunnlagt i 1889 av Olaf Larsen (1867–1920), og kolonialgrossist Fredrik Wilhelm Hjorth Christensen (1851–1923). Larsen hadde eksperimentert med sjokolade en tid. Christensen ordnet med kakaoleverandører og bekostet maskiner og lokaler ved Rodeløkkens Jernstøperi og Mek. Verksted., som var eid av hans slektning Fredrik Hiorth (1851–1923).
«På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth ble det bestemt at fabrikken skulle hete «Freia» etter Fred. Christensens fuglehund.»
Basert på suksessen i Norge grunnla Throne-Holst-familien, som bodde i Residence-bygget i Trondheim, i 1916 sjokoladefabrikken Marabou i Sundbyberg utenfor Stockholm. På grunn av et eksisterende svensk varemerke måtte man velge et annet navn enn Freia for den svenske fabrikken, og man valgte artsnavnet på fuglen i Freias varemerke, Marabustorken.
I 1927 var Freias slogan i reklamerGi chocolade en plads i den daglige kost!
I 1990 kjøpte Freia alle aksjene i Marabou. 12. oktober 1992 solgte Norsk Hydro, Procordia og finske Paulig sine aksjer i Freia Marabou, til sammen 55%, til Kraft General Foods, eid av morselskapet til tobakksprodusenten Phillip Morris. Noen uker senere solgte Hershey Foods sine aksjer (18,6%), noe som ga Philip Morris full kontroll i Freia. 22. april 1993 ga NæringsdepartementetKraft General Foods Holding Norway Inckonsesjon til å overta samtlige aksjer i Freia Marabou AS.
Philip Morris Companies, Inc, som hadde byttet navn til Altria, solgte seg ut av Kraft i 2007. I 2012 ble Kraft delt i to, og Mondelēz International er den av de to som eier Freia i dag.
Etter Krafts oppkjøp er fortsatt det meste[trenger referanse] av driften igjen ved Freias fabrikk i Oslo (Plater, Ruller, M, Non Stop og Toffin). Deler av produksjonen er satt ut til Litauen, Estland og Sverige, etter omstruktureringer av morselskapet på midten av 2000-tallet.
Store deler Freias arkiv fra hele perioden er bevart, og det ble avlevert til Riksarkivet i 2012.
Hver bit av Freia Melkesjokolade prydes av en marabustork. Dette varemerket stammer fra en konkurranse som ble arrangert av Freia i 1907, som gikk ut på å dekorere en kakeboks. Vinneren av konkurransen ble retusjør Oscar Carl Augen Kristoffersen (1884–1908). I premie vant han et stipend på 400 kroner, nok til en studiereise til Italia. Kristoffersen kom dessverre ikke så langt, da dampskipet «Bekkelaget», som skulle frakte ham til Italia, forliste kort tid etter avgang i Oslofjorden den 23. juli 1908. Kristoffersen omkom, men rakk å etterlate seg et av Norges mest kjente varemerker.
Freia-uret
Lille julaften 1909 lyste Europas første lysreklame opp Karl Johan fra toppen av Thunegården, med Freias logo og ordet «Chokolade». Ordet ble byttet ut med «Kakao Regia» i 1912. I 1922 fikk reklamen sitt første animerte element, da det ble satt opp to marabustorker og en stripe med lyspærer som ble tent og slukket på en slik måte at de så ut som en pakke kakao som ble kastet mellom storkene. Animasjonen ble byttet ut med en klokke i 1925, men først i 1956 ble storkene fjernet, og de første neonrørene kom på plass. I 1987 ble skiltet redesignet til fasongen den har i dag. I 2012 ble skiltet totalrenovert og neonrørene byttet ut med 10 000 LED-dioder. De tidligere svært enkle animasjonene av striper i bevegelse utover i et fåtall farger, ble nå erstattet med mer kompliserte og fargerike animasjoner. I 2025 ble dette benyttet til å vise regnbuefarger på skiltet én kveld etter kritikk av at Mondelez sluttet å selge regnbuefargede Nonstop under pride og fjernet informasjon om arbeid for likestilling og mangfold fra sine nettsider.
Freia-uret, eller Freiaklokken, er et fredet landemerke og med sine 120 m² Nord-Europas største taklysreklame.
_original_1978.jpg)
