| Beostærer | |||
|---|---|---|---|
Malabarbeostær, G. indica
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gracula Linnaeus, 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Eulabes | |||
| Populærnavn | |||
| beostærer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Stærfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 5 | ||
| Habitat | tropisk, terrestrisk | ||
| Utbredelse | Sør- og Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Beostærer (Gracula) er en slekt i stærfamilien (Sturnidae) og består av fem arter, hvorav fire er monotypiske. Artene finnes naturlig i Sør- og Sørøst-Asia, men flere er også introdusert andre steder i verden. Artene regnes som svært snakksalige og har en utrolig evne til å etterligne andre lyder. De er derfor populære burfugler.
Størrelsen varierer med arten, men i hovedsak måler disse fuglene omkring 23–32 cm og veier mellom 125 og 230 g. Artene karakteriseres av ei i hovedsak glinsende sort fjærdrakt med skjær i mørkeblått over ryggen og distinkte knallgule hudlapper i bakhodet og på kinnene. Vingene har dessuten en hvit flekk på håndsvingfjærene. Typen har et heller lite hode i forhold til kroppen, men et middels langt og forholdsvis kraftig og lett nedoverbuet rødgult nebb og kraftige undre ekstremiteter og tær. Ellers er øynene mørke og stjerten relativt kort.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).