Granadamassakeren fant sted den 30. desember 1066 (9. tevet 4827; 10. safar 459 AH) da en muslimsk forlkemende stormet det kongelige palass i Granada, som den gang var i den muslimskstyrte al-Andalus, myrdet den jødiske vesir Joseph ibn Naghrela og massakrerte mange av de jøder som var bosatt i byen.
Joseph ibn Naghrela, eller Joseph ha-Nagid (hebraisk: רבי יהוסף בן שמואל הלוי הנגיד) Ribbi Yehosef ben Shemu'el ha-Lewi ha-Nagid; arabisk: ابو حسين بن النغريلة Abu Hussein bin Naghrela; født 15. september 1035 – 30. desember 1066), var visir til berbernes kong Badis al-Muzaffar av Granada under maurernes herredømme over Andalucía, og var leder av det jødiske samfunn der. Joseph var født i Granada, som eldste sønn av rabbien, sikteren og krigeren Sh'muel ha-Nagid. Han fikk grundig skolegang og begynte tidlig å dikte og forfatte. Han studerte under farens ledelse, og sannsuyligvis under R'Nissim I år 1049 giftet Joseph seg med R' Nissim's datter :xix
Etter R' Shmuel's død etterfulfte Joseph ham som visir og rabbi, og ledet også en viktig yeshiva der han underviste blant annet rabbi Isaac ben Baruch ibn Albalia og rabbi Isaac ibn Ghayyat.
Rabbi Abraham ibn Daud beskrev Joseph i rosende ordelag, men sa at han ikke var fullt så udmyk som faren, etter en uppvekst i luksus. 1906-utgaven av Jewish Encyclopedia fastslår at arabiskre kronikører nedtegnet at han verken fulgte sine fedres tro, eller noen annen tro, men det betviles at han noensinne skal åpent ha erklært islams prinsipper som absurde. Arabiske diktere priste hans åpenhet.
Jewish Encyclopedia skriver at Joseph «kontrollerte» kongen og «omgav ham med spioner»."
Han ble også anklaget for flere voldshandlinger, noe som oppflammet en vrede blant berberne, som var den herskende majoritet i Granada. Den bitreste av hans fiender var Abu Ishak of Elvira, som håpet på en stilling ved hoffet og skrev et smededikt mot Joseph og jødene. Diktet gjorde intet inntrykk på kongen, som stolte på Joseph men skapte stor bevegelse blant berberne.
Diktet inneholdt blant annet de følgende linjer - i engelsk oversettelse: :Do not consider it a breach of faith to kill them, the breach of faith would be to let them carry on. :They have violated our covenant with them, so how can you be held guilty against the violators? :How can they have any pact when we are obscure and they are prominent? :Now we are humble, beside them, as if we were wrong and they were right!
Det ble så spedt et rykte om at Joseph aktet å drepe Badis og overlate riket til Al-Mutasim av Almería, som kongen lå i krig med, og deretter drepe Al-Mutasim og bemektige seg kronen selv.
Den 30. desember 1066 stormet ippildnede muslimre det kongelige palass der Joseph hadde søkt tilflukt, grep ham og korfestet ham. Under den påfølgende massaker ble mange av Grenadas jøder drept. Jewish Encyclopedia mener at «mer enn 1.500 jødiske familier, bestående av 4.000 personer» ble drept på én dag. (Senere utgave av leksikonet oppgir ikke tapstall.) Josephs hustru flyktet til Lucena med sønnen Asarias.
Ifølge historikeren Bernard Lewis anses massakeren «usually som en reaksjon i den muslimske befolkning mot en mektoig og prangende jødisk visir». Lewis skriver: «Particularly instructive in this respect is an ancient anti-Semitic poem of Abu Ishaq, written in Granada in 1066. This poem .. is said to be instrumental in provoking the anti-Jewish outbreak of that year. ... Diatribes such as Abu Ishaq's and massacres such as that in Granada in 1066 are of rare occurrence in Islamic history.»
hendelsen er blitt karakterisert som en pogrom. Spivakovsky stiller spørsmålstegn ved ofrenes antall.