Grigorij Orlov

Bakgrunn

Han var sønn av Grigorij Ivanovitsj Orlov, som var guvernør i Novgorod, og hans hustru Ljukeria Ivanovna Zinowiev (Лукерья Ивановна Зиновьева), og bror til Aleksej Grigorjevitsj Orlov.

Offiser

Orlov valgte den militære karrièreveien. Han var kadett i St. Petersburg og deltok i syvårskrigen der han ble såret. Mens han så tjenestegjorde som offiser i St. Petersburg tildro han seg den fremtidige keiserinne Katarina den stores oppmerksomhet. Han kom til å etterfølge Stanislaus Poniatowski som hennes elsker og var sammen med sine brødre drivende bak det palasskupp som førte henne til makten.^{[trenger referanse]}

Han fikk penger, titler og makt takket være Katarina og var også far til hennes sønn Aleksej Grigorjevitsj Bobrinskij, som familien Bobrinskij nedstammer fra.^{[trenger referanse]} Han ble i 1762 likesom med sine brødre greve og i 1766 generalfelttøymester, og ble i 1772 opphøyd, på Katarinas initiativ, til tysk riksfyrstelig rang.^{[trenger referanse]}

Noen tid nærte han håp om å bli Katarinas gemal, men denne plan støtte på motstand i det høyere aristokrati, som ble ledet av Panin.^{[trenger referanse]}

Han engasjerte seg for de livegnes leveforhold og deltok i den store kommisjon som Katarina opprettet.^{[trenger referanse]}

Han deltok uten fremgang som fredsforhandler under krigen mot Det ottomanske rike. Da han vendte tilbake til St. Petersburg var hans plass blitt overtatt av Grigorij Potemkin. I 1772 mottok han imidlertid blant andre gaver det prektige marmorpalasset i St. Petersburg. Samme år skaffet Katarina ham den berømte Orlov-diamanten, som bærer hans navn og som senere skulle pryde den russiske tsarens septer.

Han giftet seg med sin søsterdatter, men fikk ingen barn med henne.

Han reiste utenlands, men vendte tilbake noen måneder før han døde. Den siste tiden var han sinnssyk.^{[trenger referanse]}