| Gropiusstadt | |||
|---|---|---|---|
Gropiusstadt | |||
| Land | |||
| Delstat | |||
| Status | Ortsteil i bydelen Neukölln | ||
| Oppkalt etter | Walter Gropius | ||
| Postnummer | 12351 | ||
| Areal | 2,66 km² | ||
| Befolkning | 35 751 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 13 440,23 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 52 meter | ||
![]() Gropiusstadt 52°25′33″N 13°27′41″Ø | |||
Gropiusstadt er en Ortsteil i bydelen Neukölln i Berlin. Den ble bygget mellom 1962 og 1975 og fikk status som Ortsteil i 2002.
Gropiusstadt har fått navn etter arkitekten som planla den, Walter Gropius, ellers kjent for Pan Am-bygningen i New York.
Boligområdet omfatter omkring 18 500 leiligheter. 90 % av dem brukes som sosialboliger og har siden 1980-årene hatt betydelige sosiale problemer.
Gropius døde før Gropiusstadt stod ferdig. Han planla den med Siemensstadt som forbilde; og la vekt på store grøntområder. Høyere enn fem etasjer skulle det ikke bygges. Men i 1961 kom Berlinmuren, og før borgermester Willy Brandt fikk lagt ned grunnsteinen i 1962, var Gropiusstadt avskåret mot sør, av grensen mot Brandenburg og DDR. Eneste mulighet var å fortette på eksisterende område. Fra 16 400 planlagte leiligheter gikk man opp til 19 000 til 50 000 beboere, slik at det ble bruk for flere skoler og butikker, og dette gikk ytterligere ut over grøntområdene. Ett høyhus på Fritz-Erler-Allee strekker seg 30 etasjer i været og er dermed blant Tysklands høyeste.
Vest-Berlin fikk to tilsvarende blokkområder, nemlig Falkenhagener Feld i Spandau og Märkisches Viertel i Reinickendorf. I Øst-Berlin ble det noe senere bygget blokkområder i Marzahn, Hohenschönhausen og Hellersdorf. Felles for disse blokkområdene er at de ligger i Berlins utkant.
Gropius' drabantby ble internasjonalt kjent og beryktet også på grunn av boken og filmen Å være ung er for jævlig, ettersom hovedpersonen, Christiane Felscherinow, vokste opp der, i Joachim-Gottschalk-Weg 10.