| Guinness rekordbok | |||
|---|---|---|---|
Guinness World Records Museum på Hollywood Boulevard i Los Angeles i 2004. | |||
| orig. Guinness World Records | |||
| Språk | Engelsk | ||
| Tilblivelse | 1955 | ||
| Sjanger | Oppslagsverk | ||
| Utgitt | 1955 | ||
| Forlag | Guinness World Records Limited | ||
| Sider | 288 | ||
| ISBN 978-1-904994-67-1 | |||
Guinness rekordbok er en bok som utgis årlig, og som inneholder lister over internasjonalt anerkjente rekorder. Den engelskspråklige originalutgaven het tidligere Guinness Book of Records, men har nå fått navnet Guinness World Records. Utvalget av rekorder omfatter både menneskelige prestasjoner og naturlige fenomener.
Boken utgis i Norge av Schibsted Forlag og ligger som en typisk julegavebok hvert år på bestselgerlistene i desember.
Med 2025-utgaven markerte rekordboken sitt 70-årsjubileum. Den har selv satt rekord som verdens mest solgte bok underlagt vanlig opphavsrett. Guinness rekordbok er blitt solgt i mer enn 100 millioner eksemplarer, den utgis på 23 språk og i mer enn 100 land. De internasjonale rettighetene har gått hinsides trykte utgaver til også å omfattede fjernsynsserier og museer. Merkevarens popularitet førte til at Guinness rekordbok ble fremste autoritet i katalogisering og verifisering av verdensrekorder; organisasjonen har ansatte som opptrer som offisielle dommere av rekorder, med autoritet til å verifisere ektheten av rekorder som er satt eller brutt.
Guinness rekordbok har sitt navn etter det irske bryggeriet Guinness som bestilte den første utgaven i 1955, etter en diskusjon på bryggeriet i november 1951 om hvilken rovfugl som er raskest. Hugh Beaver, daværende administrerende direktør, oppdaget at det ikke fantes oppslagsbøker med svar på hvilken fugl som var den raskeste i Europa. Beaver visste at det måtte finnes utallige andre spørsmål som ble ivrig diskutert i pubene over hele Irland og andre steder, men ingen bok som kunne gi svaret. Han regnet da med at en slik bok ville bli en suksess.
Beavers idé ble virkelighet da Guinness-ansatte Christopher Chataway anbefalte sine gamle venner fra universitetet, tvillingene Ross og Norris McWhirter, britiske idrettsmenn som på den tiden jobbet som faktasjekkere i et byrå i London. Brødrene fikk i oppdrag å utarbeide det som skulle bli The Guinness Book of Records i august 1954. Boken ble trykket i tusen eksemplarer og gitt bort gratis. Overraskende for de involverte ble boken meget populær, og kom i flere opplag. Man bestemte seg raskt for å gi ut en revidert utgave i oktober hvert år, i passe tid for julesalget. McWhirter-brødrene fortsatte å gi ut denne og lignende bøker i flere år.
Mens de første utgavene hadde en overvekt av rekorder fra naturen, har senere utgaver fokusert mer på menneskelige prestasjoner. Disse går fra vanlige idrettsøvelser til spesialisering, som lengdekast med egg og hurtigspising av pølse med brød. De årlige utgavene inneholder bare et utvalg av den fullstendige databasen som er samlet. Utvalget skal reflektere interesser i tiden.
I de seneste utgavene har man ikke lenger akseptert nye rekorder i hurtigspising, trolig av frykt for søksmål om noen skulle bli skadet av forsøkene. En type rekord som utløste en etisk debatt, var «feteste katt», som førte til at flere katteeiere overfôret kattene sine for å komme med i boken. Derfor sluttet redaktørene å ta inn slike kategorier. Andre rekorder som ofte avvises, er ekstremsport, spesielt fridykking hvor rekorden ligger så nær menneskelig tålegrense at det setter utøveren i ytterste livsfare.