| Gulkrageglassvinge | |||
|---|---|---|---|
_by_Ian_Kimber_01.jpg) foto: Ian Kimber
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sesia bembeciformis Hübner, 1806 | |||
| Populærnavn | |||
| gulkrageglassvinge (stor seljeglassvinge) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Glassvinger | ||
| Slekt | Sesia | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | løvskog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Gulkrageglassvinge (Sesia bembeciformis) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae).
Den ligner mye på slektningen ospeglassvinge (Sesia apiformis), men skiller seg fra denne ved at hodet er svart og at forkroppen mangler store, gule flekker på sidene, men har en smal, gul krage. Antennene er dobbelt kamtannede hos hannen. Hodet er svart, forkroppen (thorax) svart med en gul krage foran og små, gule flekker bak ved scutellum. Bakkroppen er tykk og mer eller mindre sylindrisk, med brede, gule tverrstriper. Vingene er glassklare med smale, brunlige kanter. Forvingens framkant er noe bredere, og åren som danner yttergrensen for basalcellen er kraftig og mørkbrun, står fram som en brun tverrstripe. Beina er tett kledt med lange, gulaktige hår. Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en stikkveps (Vespidae). Det vitenskapelige artsnavnet refererer til dens likhet med graveveps-slekten Bembix.
Denne arten finnes på fuktige steder som elvebredder, fuktenger og fuktige skogkanter der det vokser selje eller vier. Larvene utvikler seg i veden av selje, spesielt grove seljer som vokser på fuktige steder. Artene selje (Salix caprea), gråselje (Salix cinerea) og ørevier (Salix aurita). De gnager først mellom barken og veden, men kryper senere lenger inn i stammen. Larveutviklingen tar 3 – 4 år. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli. I Norge kan denne arten være truet av rydding av seljekratt. Arten har et skjult levevis, og imago lever kort, hvilket gjør at den lett overses.
Den har en relativt begrenset utbredelse i Mellom- og Nord-Europa. Arten er bare funnet tre ganger i Norge, på Ørland i Sør-Trøndelag (1971), Bergen (2018) og Alver nord for Bergen (også 2018). Det er sannsynlig at den har et stort utbredelsesområde på Vestlandet og i Trøndelag, men det må eventuelt søkes målrettet etter den for å kartlegge utbredelsen.
Hogst av gamle seljer er en trussel. Det er et treslag som er lite verdsatt. Det regnes derfor med en nedgang i kvalitet og areal av artens habitat. Arten rødlistes i 2021 som sårbar VU.
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.