| Gullslekta | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Erysimum L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| Gullslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planteriket | ||
| Divisjon | dekkfrøede planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | korsblomstordenen | ||
| Familie | korsblomstfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 336 (43) arter | ||
| Utbredelse | alle jordens kontinenter, men mest på den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Gullslekta (Erysimum) er en planteslekt, som en i Norge finner voksende fra bergskrenter og tørrbakker, til hager og som ugress i åkerkanter og nyrørt mark. De artene i gullslekta en kan finne i Norge, er ett– til flerårige, og de har en rett stilk. Bladene er smale med ingen til få spredte sagtenner. Bladene har tiltrykte hår, som har to til tre greiner. Kronbladene er oftest gule, og skulpene er lange og smale med et firekantet tverrsnitt, men de har ikke en nebbformet tilvekst i enden. Men grifflene er korte. Frøene i skulpene sitter i én rekke, men sjeldent to rekker i hvert langsgående skulperommene.
I denne planteslekten finner en 336 sikre arter. Men det er også beskrevet 43 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om er egne arter eller ikke.
Alle artene i gullslekta er sannsynligvis giftige. Giften er hjerteglykosider ikke veldig ulikt revebjelle, liljekonvall sammen med en del til, men giftigheten er mere av en meget– til en moderat grad. Det er da funnet cheirotoksin, cheirosid A og andre cardenolider i gyllenlakk. Men det er også glykosinolater bl.a. glykocheirolin i gyllenlakk, som ikke er så toksiske. Glykoisonater er i den stoffgruppen, som gjør wasabi og pepperrot sterk.
Men i berg–, kvern–, åker– og stor åkergull er det funnet erysimosid, helveicosid og andre hjerteglykosider innen undergruppen cardenolider. Det er opp til 3,5 % av slike hjerteglykosider i frøene.
Her er det artslisten som en finner på Encyclopedia of Life (EOL)