Gunnar Nilsen

Gunnar Nilsen
«Stabbur-Nilsen»
Født31. mars 1913Rediger på Wikidata
Glemmen
Død3. okt. 1984Rediger på Wikidata (71 år)
Fredrikstad
BeskjeftigelseGründer, forretningsdrivende, produsent, direktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden (1972)

Gunnar Nilsen (1913–1984) var en norsk grunder og forretningsmann innen matvarebransjen. Han grunnla i sin tid matvareprodusenten Stabburet og ble etter hvert derfor kjent som «Stabbur-Nilsen».

Nilsen begynte med handel og produksjon allerede da han gikk på folkeskolen. Han åpnet sitt første foretak 19 år gammel (i 1932), en tobakkskiosk som han utvidet til delikatesseforretning med egen produksjon i 1936. Samme året giftet han seg med Hjørdis Therese Johansen. «Stabburet» ble tatt i bruk som navn fra 1943. Nilsen fant smarte løsninger og gjordet det bra i krigsårene og perioden etter andre verdenskrig.

I 1962 etablerte han nyvinningen Stabburet matsenter, et lite stykke utenfor sentrum i Fredrikstad, og i 1966 sto det nye fabrikkanlegget på Råbekken klart. Butikken var i en tid Norges største dagligvarebutikk. Han utvidet også stadig egenproduksjonen. Under og like etter krigen baserte han seg mest på fisk, men da kjøttrasjoneringen ble avviklet i 1950 la han om. Han ble etter hvert en av landets største produsenter av kjøtthermetikk.

I 1969 solgte Nilsen 40 prosent av aksjene sine til Denofa-Lilleborg, etter at de hadde tatt initiativ til samarbeid året før. Selv ga han seg som direktør i 1974, men han pensjonerte seg først i 1978. Borregaard, som hadde overtatt Denofa-Lilleborgs aksjepost, ble eneeier i Stabburet ved også å overta Gunnar Nilsens siste 60 prosent av aksjene i 1975. Stabburet matsenter, som den gang var en av landets største matvarebutikker, ble beholdt av familien frem til i 1985.

Nilsen var avholdsmann hele sitt liv, og han brukte mye krefter på å hjelpe folk med alkoholproblemer, blant annet med jobb i konsernet. Da butikken ble solgt, var det med klausul om at det ikke skulle selges alkoholholdige drikker så lenge Nilsen eller kona levde. Nilsen var også en av initiativtakerne til det alkoholfrie ølet Zero.

Nilsen støttet Fredrikstad Fotballklubb økonomisk og var i en tid også formann i klubben. Han har fått en gate oppkalt etter seg sentralt i hjembyen. Nilsen støttet også et hjem for barn med downs syndrom, et hjem for unge med cerebral parese og et behandlingshjem for multippel sklerose. Nilsen ble gjenstand for en selvbiografi ført i pennen av Per Øyvind Heradstveit i 1978.

Gunnar Nilsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1972. Nilsen døde brått, etter å ha blitt akutt syk under en forretningsreise, i oktober 1984, kun 71 år gammel. Etter sin død ble han også utnevnt til «årets Fredrikstadborger».

Litteratur

Kilder

Referanser

  1. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gunnar_Nilsen, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Hvem er Hvem? (1973), side(r) 410[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Norsk biografisk leksikon, oppført som “Stabbur-Nilsen”, Norsk biografisk leksikon ID Gunnar_Nilsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 4 5 6 Henriksen, Harald (8. mars 2023). «Fra Stabburets historie» (PDF). Gamlebyen Rotaryklubb. Besøkt 8. januar 2026.
  7. ↑ Karlsen, Sten Walther. «Gunnar Nilsen». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (på Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
  8. ↑ Godal, Anne Marit (red.). «Gunnar Nilsen». Store norske leksikon (på Norwegian). Oslo: Norsk nettleksikon.