| Gunnerius Larsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juli 1838 Verdal | ||
| Død | 10. mai 1912 (73 år) Levanger | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, klokker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gunnerius Larsen (1838–1912) var lærer, klokker, gårdbruker og ordfører i Snåsa i to valgperioder 1884–1887. I alt var han medlem av kommunestyret i 28 år, og varaordfører 1888–1901.
Han gikk på Klæbu seminar 1856–1858, og fikk beste karakter der. Han var huslærer 1858–1860, lærer og kirkesanger i Ekne 1860–1862 og lærer i Trondheim 1862–1869. Han arbeidet som lærer ved Vinje skole i Snåsa fra 1869 til 1905. Han arbeidet som kirkesanger/klokker i Snåsa i den samme perioden. I ettermælet hans som lærer heter det at han var myndig og streng og «hardhendt med barna». I et upublisert manus fra 1926 skrev lærerkollegaen og lokalhistorikeren Hans Skar at Larsen i eldre år hadde mistet interessen for elevene og lærerjobben og «vilde sløse bort tiden med alt annet en skolearbeid.»
Ved siden av skolen og kommunepolitikken var han med på å stifte Snåsa meieri i 1885 og Snåsa handelsforening i 1878. Han var den første formannen i handelforeningen fra 1878 til 1882, og var også formann i Snåsa skytterlag 1877–80 og 1883–84, og i kretsskytterlaget for Midtbygda 1888–1891.
Larsen var aktiv i partiet Venstre, men i hans tid i kommunepolitikken var det personvalg med én liste i Snåsa (forholdstallsvalg med flere lister ble først innført i 1910), så han representerte ikke Venstre i kommunestyret.
Han bodde på klokkergården Forberg. Han og kona Louise hadde 11 barn; ekteparet bosatte seg i Levanger da han ble pensjonist, men er likevel begravet på Snåsa. Av de 11 barna utvandret 9 til Amerika, mens to ble igjen i Norge. Den yngste av barna, Ragna Larsen, ble i 1896 den første formannen i Snåsa ungdomslag.