| Gustav Neidlinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mars 1910 Mainz | ||
| Død | 26. des. 1991 (81 år) Bad Ems | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Bassbaryton | ||
| Aktive år | 1931– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Gustav Neidlinger (1910–1991) var en tysk bass-baryton som var mest kjent som den ledende fremføreren av Wagners «ulende og spyttende» skurker, spesielt Alberich og Klingsor, fra begynnelsen av 1950-årene til begynnelsen av 1970-årene . Han ble født i Mainz og studerte ved konservatoriet i Frankfurt, hvor han ble opplært av Otto Rottsieper. Han debuterte i 1931 ved Stadttheater i Mainz, hvor han sang frem til 1934. I 1934 og 1935 opptrådte han ved Stadttheater i Plauen, Sachsen. Fra 1935 til 1950 var han medlem av operaen i Hamburg, hvor han i 1937 deltok i verdenspremieren av operaen Schwarzer Peter av Norbert Schultze. I 1950 ble han medlem av Stuttgart Staatsoper, hvor han ble veldig populær og ble i 1977 utnevnt til æresmedlem. I Stuttgart sang han i Igor Stravinskijs The Rake's Progress. I 1956 flyttet han til Wien Staatsoper, hvor han hadde sunget allerede i 1941. Han sang også i Paris Opéra (1953–1967) og i Covent Garden i London sammen med Stuttgart-ensemblet (1955, 1963 (Telramund), og 1965 (Alberich)). Han ble hedret med tittelen tysk Kammersänger i 1952.
Neidlingers vokale evner var preget av en imponerende lydrikdom, mørk klang og kanonkuletetthet, samt en begavelse for kraftig, dramatisk levering, noe som brakte ham suksess som en viktig Wagner-tolker. Hans skildring av skurken Alberich i Nibelungenringen ble feiret over hele verden, og er fortsatt, gjennom Sir Georg Soltis berømte Decca-studioinnspilling (1958–1964), og Karl Böhms 1967 innspilte opptreden fra Bayreuth, som begge har vært bærebjelke-innspillinger siden første gang de ble utgitt på vinyl. Han sang ved Bayreuth-festivalen fra 1952 til 1975, hovedsakelig Alberich, men også Klingsor i Parsifal, Kurwenal i Tristan und Isolde, Fritz Kothner i Mestersangerne fra Nürnberg, og tidvis Hans Sachs og Friedrich von Telramund. Han sang Alberich i New Yorks Metropolitan Opera i 1972. I tillegg til Wagner-triumfene hadde han også stor suksess i bufforoller. Han døde i Bad Ems.