Gustav Neidlinger
| Gustav Neidlinger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mars 1910 Mainz | ||
| Død | 26. des. 1991 (81 år) Bad Ems | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Bassbaryton | ||
| Aktive år | 1931– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Gustav Neidlinger (1910–1991) var en tysk bass-baryton som var mest kjent som den ledende fremføreren av Wagners «ulende og spyttende» skurker, spesielt Alberich og Klingsor, fra begynnelsen av 1950-årene til begynnelsen av 1970-årene . Han ble født i Mainz og studerte ved konservatoriet i Frankfurt, hvor han ble opplært av Otto Rottsieper. Han debuterte i 1931 ved Stadttheater i Mainz, hvor han sang frem til 1934. I 1934 og 1935 opptrådte han ved Stadttheater i Plauen, Sachsen. Fra 1935 til 1950 var han medlem av operaen i Hamburg, hvor han i 1937 deltok i verdenspremieren av operaen Schwarzer Peter av Norbert Schultze. I 1950 ble han medlem av Stuttgart Staatsoper, hvor han ble veldig populær og ble i 1977 utnevnt til æresmedlem. I Stuttgart sang han i Igor Stravinskijs The Rake's Progress. I 1956 flyttet han til Wien Staatsoper, hvor han hadde sunget allerede i 1941. Han sang også i Paris Opéra (1953–1967) og i Covent Garden i London sammen med Stuttgart-ensemblet (1955, 1963 (Telramund), og 1965 (Alberich)). Han ble hedret med tittelen tysk Kammersänger i 1952.
Neidlingers vokale evner var preget av en imponerende lydrikdom, mørk klang og kanonkuletetthet, samt en begavelse for kraftig, dramatisk levering, noe som brakte ham suksess som en viktig Wagner-tolker. Hans skildring av skurken Alberich i Nibelungenringen ble feiret over hele verden, og er fortsatt, gjennom Sir Georg Soltis berømte Decca-studioinnspilling (1958–1964), og Karl Böhms 1967 innspilte opptreden fra Bayreuth, som begge har vært bærebjelke-innspillinger siden første gang de ble utgitt på vinyl. Han sang ved Bayreuth-festivalen fra 1952 til 1975, hovedsakelig Alberich, men også Klingsor i Parsifal, Kurwenal i Tristan und Isolde, Fritz Kothner i Mestersangerne fra Nürnberg, og tidvis Hans Sachs og Friedrich von Telramund. Han sang Alberich i New Yorks Metropolitan Opera i 1972. I tillegg til Wagner-triumfene hadde han også stor suksess i bufforoller. Han døde i Bad Ems.
Innspillinger (utvalg)
- CD-Edition Gustav Neidlinger – Hamburger Archiv für Gesangskunst (3 CD-plater: Wagner, Bach, Mozart, Beethoven, Weber, Marschner, Lortzing, Flotow, Verdi, R.Strauss, Offenbach, Millöcker, Orff)
- Basspartiet i J.S. Bach: Messe i h-moll. Wien 1959, dir.: Hermann Scherchen (Deutsche Grammophon).
- Jules Massenet: Manon. 1950, dir.: Wilhelm Schüchter (Myto).
- W.A .Mozart: Figaros bryllup. Wien, dir.: Clemens Krauss (Preiser).
- Masetto i W.A. Mozart: Don Giovanni. NDR Hamburg 1951, dir.: Leopold Ludwig (Urania).
- Strolch i Carl Orff: Die Kluge. London 1956, dir.: Wolfgang Sawallisch (EMI).
- Richard Strauss: Daphne. NDR, dir.: Arthur Grüber (Myto).
- Colonna i Richard Wagner: Rienzi. Stuttgart 1957, dir.: Lovro von Matacic (Living Stage).
- Telramund i Richard Wagner: Lohengrin. Scala Milano 1965, dir.: Wolfgang Sawallisch (Living Stage).
- Kurwenal i Richard Wagner: Tristan und Isolde. Bayreuth 1953, dir.: Eugen Jochum (Melodram).
- Kurwenal i Richard Wagner: Tristan und Isolde. Holland Festival Den Haag 1959, dir.: Ferdinand Leitner (Myto).
- Kurwenal i Richard Wagner: Tristan und Isolde. Staatsoper Stuttgart 1973, dir.: Carlos Kleiber (Living Stage).
- Kothner i Richard Wagner: Mestersangerne fra Nürnberg. 1956, dir.: Rudolf Kempe (EMI).
- Hans Sachs i Richard Wagner: Mestersangerne fra Nürnberg. Buenos Aires 1968, dir.: Ferdinand Leitner (Living Stage).
- Alberich i Richard Wagner: Rhingullet. RAI 1953, dir.: Wilhelm Furtwängler (EMI).
- Alberich i Richard Wagner: Nibelungenringen (Rhingullet, Siegfried og Götterdämmerung). Bayreuth 1953, dir.: Clemens Krauss (Gala); 1955, dir.: Joseph Keilberth (Testament); 1956 und 1957, dir.: Hans Knappertsbusch (Melodram); 1967 dir.: Karl Böhm (Philips).
- Alberich i Richard Wagner: Nibelungenringen. Wien 1958, 1962, 1964. dir.: Georg Solti (Decca).
- Klingsor i Richard Wagner: Parsifal. Bayreuth 1954. dir.: Hans Knappertsbusch (Melodram).
- Klingsor i Richard Wagner: Parsifal. Bayreuth 1962. dir.: Hans Knappertsbusch (Philips).
Litteratur
- Karl-Josef Kutsch, Leo Riemens: Großes Sängerlexikon. Unveränderte Auflage. K. G. Saur, Bern, 1993, Zweiter Band M–Z, Sp. 2085, ISBN 3-907820-70-3
Referanser
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Discogs, Discogs artist-ID 833736, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 13923659k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Karl-Josef Kutsch and Leo Riemens: Großes Sängerlexikon. 3. Auflage. Verlag K.G. Saur, München 1999
Eksterne lenker
- (en) Gustav Neidlinger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Gustav Neidlinger på Internet Movie Database
- (en) Gustav Neidlinger på Discogs
- (en) Gustav Neidlinger på MusicBrainz
- Bach-cantatas.com
- Video: Ode til gleden
- Intervju med Gustav Neidlinger (YouTube)