| Gustavo Petro | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. apr. 1960 Ciénaga de Oro | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, skribent, partisan (–1990), miljøverner, ordfører | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universidad Externado de Colombia (–1982; akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: samfunnsøkonomi) Universitetet i Salamanca (–1995) UCLouvain (–1995) High School of Public Administration of Colombia. (ESAP; –1990; studieretning: offentlig administrasjon) Pontificia Universidad Javeriana (–1994; studieretning: samfunnsøkonomi) | ||
| Ektefelle(r) | Verónica Alcocer (2000–; bryllupssted: Bogotá) | ||
| Barn | Sofía Petro Alcocer Nicolás Petro | ||
| Parti | Alternative Democratic Pole (2005–2010) Humane Colombia (2011–) Alianza Democrática (1990–1997) Alternative Way (1998–2002) Regional Integration Movement (2002–2004) | ||
| Nasjonalitet | Colombia Italia | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Letelier-Moffitt menneskerettighetspris (2007)
Boyacá-ordenen (2022) San Carlos-ordenen (2022) Adjungert professor (2018; deles ut av: National University of Lanús) Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2023) Knight Grand Cordon with Collar of the Order of Palestine (2024) | ||
| Nettsted | gustavopetro | ||
| Signatur | |||
Gustavo Francisco Petro Urrego (født 1960) er en colombiansk økonom, politiker, tidligere geriljasoldat og senator av italiensk avstamning fra fra 7. august 2022 til 7. august 2026 var president i Colombia. Han ble president etter å ha beseiret Rodolfo Hernández Suárez i den andre runden av presidentvalget 19. juni 2022. Dette var første gang landet valgte en president fra venstresiden. Petro var tidligere ordfører i hovedstaden Bogotá.
17 år gammel ble han med i geriljagruppen «19. april-bevegelsen» som senere ble til partiet M-19 Demokratialliansen. Han ble valgt inn i parlamentet for dette partiet i 1991. Fra 2006 var han senator for det venstreorienterte partiet Polo Democrático Alternativo (PDA). I 2009 trakk han seg for å stille til presidentvalget i 2010 hvor han endte på fjerdeplass.
På grunn av ideologiske uoverensstemmelser med PDA grunnla han Humane Colombia for å stille som ordførerkandidat i hovedstaden Bogotá. Han ble valgt 30. oktober 2011 og ble innsatt 1. januar 2012. Han stilte som presidentkandidat ved valget i 2018 og fikk over 25 % av stemmene, men tapte i andre valgomgang. I 2022 stilte han til valg for partiet Unión Patriótica (UP) og vant med over 80 % av stemmene.[omstridt ]