Guttorm Sindre var en norsk skald på 900-tallet.
Lite er kjent om hans liv og opphav. Han nevnes ikke etter Håkon I den gode Adalsteinsfostre død rundt 961. Dersom han også diktet for Harald Hårfagre (død omkring 932), må han ha vært en gammel mann på den tiden.
Navnet hans forekommer i flere varianter, og tilnavnet sindri kan bety «gnist» eller ha sammenheng med smedkunst og metallarbeid. Den nøyaktige betydningen er uklar.
Guttorms skaldekvad Håkonardråpa skildrer to episoder fra omkring 950 til 961 om kong Håkon I den gode Adalsteinsfostre (regjerte ca. 934–961). Hans kongedømme var preget av langvarige fiendtligheter med Eirikssønnene De var sønner av broren kong Eirik Blodøks og dronning Gunhild Kongemor. De bevarte versene omtaler Håkons angrep mot Sjælland, Skåne og Götaland ca. 950 (vers 1-5), og resten (vers 6-8) om hans kamp mot Eirikssønnene. Diktet omtaler ett av slagene - se detaljer i artikkelen om Harald Gråfell. Det antas at Håkonardråpa ble diktet før Håkons død ca. 961, fordi de bevarte versene ikke dekker denne eller senere hendelser. Men det kan også være at det omtales i manglende vers.
Siden diktet betegnes som en dråpa, var det minst ett refreng. Som en følge av den fragmentariske bevaringen, kan refrenget ikke identifiseres.
Håkonardråpa er diktet i versemålet dróttkvætt. Rimene er intakte i de fleste linjene.
Åtte vers av Håkonardråpa er bevart i Snorre Sturlasons kongesagaer.
Jorunn Skaldmøy viser i diktet Sendibít viser til et dikt av Guttorm Sindre. Det er om Harald Hårfagre. Guttorm sies i prosaen å ha komponert dikt til ære for både Harald og sønnen Halvdan, og å ha nektet enhver annen betaling enn at de skulle forsones. Disse diktene har ikke overlevd.