Liv og virke
Gyda var datter av Torgil Sprakling (også kalt Torkjell), søster av jarl Ulf Torgilsson, gift med Estrid Sveinsdatter, søster av Knut den mektige. Hun var også søster av Eilaf, som Knut ga et jarledømme i England. Gyda ble gift med den angelsaksiske Godwin av Wessex (1001–1053) av beskjeden herkomst, men som kong Knuts betrodde vokste han i makt til å bli en av de mektigste jarlene i England.
De fikk en stor familie til sammen. Fem av deres sønner ble jarler ved et eller flere tidspunkter, tre av dem var jarler ved 1066. Hun ble mor til kong Harald Godwinson av England, og av Edith av Wessex, dronning av England som hustru av kong Edvard Bekjenneren.
To av hennes sønner, Harald og Tostig (Toste i norsk tradisjon), møtte hverandre som motstandere i slaget ved Stamford Bridge i 1066, hvor Tostig ble drept. Mindre enn en måned senere ble tre av hennes sønner, Harold, Gyrth, og Leofwine, alle drept i slaget ved Hastings.
Kort tid etter slaget ved Hastings bodde Gyda i Exeter, og det er mulig at hun var årsaken til at byen gjorde opprør mot Vilhelm Erobreren i 1067. Det førte til at han la byen under beleiring. Hun tryglet Vilhelm om få utlevert Haralds lik for å få gravlagt ham, men Vilhelm avviste henne. I henhold til Den angelsaksiske krønike forlot Gyda England kort tid etter den normanniske erobringen sammen med hustruene eller enkene til andre framtredende angelsaksere. Alle eiendommene til familien til henne og Godwin ble konfiskert av Vilhelm. Det er lite som er kjent om Gydas liv etter denne tiden, men det er antatt at hun dro til Danmark hvor hun hadde slektninger.
Hennes yngste, og eneste overlevende sønn, Wulfnoth, levde bortimot hele livet i fangenskap i Normandie, fram til Vilhelm Erobreren døde i 1087. Hennes eldste datter, Edith, hadde fortsatt en del makt i navnet som enke av kong Edvard Bekjenneren.
