| Gyps | |||
|---|---|---|---|
Gåsegribb (G. fulvus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gyps Savigny, 1809 | |||
| Populærnavn | |||
| – ikke navngitt – | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Haukefugler | ||
| Familie | Haukefamilien | ||
| Underfamilie | Gypinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 8 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | den gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Gyps er en slekt med store åtselgribber i haukefamilien (Accipitridae). Slekten er den eneste som ikke er monotypisk av de seks slektene i underfamilien Gypinae. Gyps teller åtte arter som utelukkende er utbredt i den gamle verden. Størst er himalayagribben (G. himalayensis), som kan veie opp til 12 kg og ha et vingespenn på 260–290 cm. Som de fleste gribber livnærer artene seg i hovedsak av åtsler, som fuglene finner med sitt usedvanlig godt utviklede syn mens de svever på sine brede vinger høyt over bakken. Fuglene er eksperter på å utnytte termiske oppluftstrømmer.
Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017). HBW Alive bruker tribuset Gypini som synonym for underfamilien Gypinae. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008). Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.