| Hage-eitermaur | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Myrmica rubra (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| Hage-eitermaur | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Maur | ||
| Slekt | Myrmica | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | vanlig sør i Norge, Europa, Nord-Amerika og Asia | ||
Hage-eitermaur (Myrmica rubra (Linnaeus, 1758)), er en liten rødbrun maur i slekten Myrmica. Det er en av de vanligste maurene i norsk lavland.[trenger referanse]
Hage-eitermaur er vanlig i store deler av Norge. Den er utbredt i hele Europa og østover i Asia, samt Nord-Amerika.
Hage-eitermaur er brunrøde, mellom 4 og 7 mm lang. Eitermaur har brodd og kan stikke.
Reiret (tuen) til hage-eitermaur er oftest anlagt på enger, i jorden, vanligst under en stein eller i en gresstue. I reiret finnes ikke sjelden andre insekter som lever i symbiose med maurene, f.eks. larver av blåvinger. Selv om blåvingelarvene er rovdyr og spiser maurlarver får de være i fred. Grunnen er at blåvingelarvene har en kjertel på ryggen, som utsondrer en væske mauren melker.
