| Halvor Folkestad | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1807 Bø | ||
| Død | 30. sep. 1889 (81 år) Hamar | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Utmerkelser | Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden | ||
Halvor Olsen Folkestad (1807–1889) var den første lutherske biskop i Hamar bispedømme i moderne tid.[trenger referanse] Han var biskop fra 8. juni 1864 til 30. juni 1887.
Folkestad var sønn av en gårdbruker i Bø i Telemark. I unge år var han omgangsskolelærær i hjembygden. Sidrn studerte han ved universitetet i Christiania og ble cand. theol. i 1836 med beste karakter.
Fra 1841 var han sokneprest i Mo i Telemark. Siden hadde han sognepreststillingen i Kviteseid 1849-59, der han også styrte lærerskolen i bygden. 1852 ble han valgt til prost over Øvre Telemarkens vestenfjellske prosti. Så var han fra i fem år, 1859-64, sokneprest i Fredrikshald.
_fra_syd.jpg)
Hamar var et katolsk bispedømme som gikk under ved reformasjonen i Norge. I 1864 ble det gjenopprettet som et luthersk statskirkelig bispedømme, verd avskillelse fra Christiania stift:
«Kongelig Resolution, den 19de Marts næstefter fra Kirke-Departementet meddeelt Christiania og Christianssands Stiftsdirectioner, hvorved er bestemt: [..] 3) Fra 1ste October dette Aar skulle i henhold til nysnævnte Lov: a) Hedemarkes og Christians Amter fraskilles Christiania Stift, for at overgaa til et særskilt nyt Stift under Navn af Hamar Stift med Hamar som Stiftsstad. b) Vangs Præstegjeld fraskilles Hedemarkens Provsti for at overgaa til et særskilt Provsti under navn af Hamar Stiftsprovsti.»
Fra 1864 var Halvor Folkestad den første lutherske biskop i Hamar. Dette embete innehadde han til få måneder før han døde. Vang kirke ble bispesete de første to årene, inntil Hamar kirke (Hamar domkirke), sto ferdig.
Folkestad holdt prekenen ved kroningen av kong Oscar II og dronning Sophie i Nidarosdomen i Trondhjem sommeren 1873.
I 1875 tok han del i interimsregjeringen under kongens utenlandsreise.
Folkestad var mye brukt som medlem i offentlige kommisjoner som skulle utrede kirke- og skolespørsmål. 1858–60 var han sentral og aktiv i den kommisjon som skulle utarbeide et forslag til almueskolevesenet på landet, og han forfattet den motiverende innstilling, men det var et annet forslag (fra Hartvig Nissen) som ble lagt til grunn for almueskoleloven av 1860. Folkestad deltok også i den offentlige kirkekommisjonen av 1859, og her skrev han en rekke utkast til de ulike forslag som ble levert i tiden frem til 1870.
Han arbeidet også for en type folkehøyskole i N.F.S. Grundtvigs ånd, men fjernet seg med årene bort fra grundtvigianerne. Folkestad var en fremragende forkynner og fikk i 1873 tittel som «overhoffpredikant».
Folkestad ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1865, og forfremmet til kommandør med stjerne den 21. januar 1875.