| Artikulasjonsmåter |
| Obstruent |
| Plosiv |
| Affrikat |
| Frikativ |
| Sibilant |
| Sonant |
| Nasal |
| Flapper og flikker |
| Vibrant |
| Approksimant |
| Likvid |
| Vokal |
| Halvvokal |
| Lateral |
| Ikke-pulmoniske: |
| Ejektiv |
| Implosiv |
| Klikkelyd |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp] |
| [Rediger] |
Halvvokal er i fonetikk og fonologi en språklyd som uttales uten hindringer i munnhula, men som i motsetning til en vokal ikke kan være stavelsesbærende. En halvvokal danner diftonger sammen med en stavingsbærende vokal. I det internasjonale fonetiske alfabetet skrives de som en vokal med en ikke-stavelsesbærende-markør under. Den eneste halvvokalen i norsk er [i ̯].
Ettersom halvvokaler og approksimanter er nesten identiske, brukes symbolene ofte om hverandre. For eksempel skrives [i ̯] ofte som [j]. Halvvokaler er således en lyd som er fonetisk lik en vokallyd, men som fungerer som stavelsesgrensen, snarere enn som kjernen i en stavelse.