| Hanna Wiig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1885 | ||
| Død | 15. jan. 1959 | ||
Hanna Wiig (født 1885, død 15. januar 1959)var en norsk barnebibliotekar som ble ansett som en nordisk pioner innen bibliotekarfaget.
Hun ledet barneboksavdelingen ved Bergen Offentlige Bibliotek fra 1917. Hun ble ansett som en pioner blant nordiske bibliotekarer for sin innsats for barnelitteraturen innen bibliotekvesenet; i 1932 kalte Morgenavisen henne «vår eneste spesialist i barnebibliotek». Da hun ble pensjonist i 1950 skrev Bergens Arbeiderblad om henne: «Innen barnebibliotekverdenen her i landet er hun kjent som banebryteren for bibliotekarbeid med barn etter moderne metoder.»
Wiig tok middelskoleeksamen i 1911 ved Sofie Lindstrøms pikeskole i Bergen. Etter ett år på handelsgymnas begynte hun som elev ved Bergensbibliotekets filial på Rothaugen. I 1916 dro hun til USA for å ta utdannelse ved bibliotekskolen Pittsburgh Library School i Cleveland, Ohio; denne skolen var på begynnelsen av 1900-tallet «viden kjent» som en særlig god bibliotekarutdannelse.
I 1917 kom hun tilbake til Norge etter endt utdannelse, og ble ansatt som assistent ved «ungdomsavdelingen» ved Bergen Offentlige Bibliotek; hun ble avdelingssjef for bibliotekets barne- og ungdomsavdeling som hun i praksis var den som bygget opp, og i 1920 ble hun forfremmet til underbibliotekar. Som leder for «ungdomsavdelingen» organiserte hun foredragsrekker for barn og unge, både med og uten lysbilder. Videre ble det vist barnefilmer i bibliotekets foredragssal – det var gratisforestillinger for barn fire ganger i uken, og i 1921 ble det vist 77 barnefilmer for et publikum på til sammen 15 372 personer. Hun sørget også for å arrangere julefester for barn på biblioteket, med «Eventyr, Musik og Sang». Filmrepertoaret ble etter hvert variert – «dyre- og naturfilmer og altid en tegnefilm» ifølge Wiig selv. Hanna Wiig satte etter hvert også opp barneteaterforestillinger på biblioteket før jul, der barna som brukte biblioteket fikk lov å stå på scenen.
Fra 1921 var Wiig medlem av styret for Norsk bibliotekforening (NBF), som ble opprettet i 1913.
Hanna Wiig opprettet også en utlånsordning for bilder og lysbilder; hun erklærte i den forbindelse at «[b]ibliotekets opgave er jo at spre kundskap — likegyldigt om det er ved hjælp av bøker, billeder eller lysbilleder». Hun viste også til at biblioteket i Cleveland hadde en stor samling av bilder og lysbilder som hadde mange utlån, og håpet at bildesamlingen ved biblioteket i Bergen skulle la seg supplere slik at den ble like populær og hyppig benyttet. I sin beskrivelse i 1922 av denne delen av arbeidet opplyste Wiig at «[d]er er meget billedstof man kan benytte, tidsskrifter subskriptionsindbydelser, julehefter, reklamer, gamle bøker – intet blir kassert førend det er omhyggelig gjennemgaat og de de brukbare billeder klippet ut».
I 1950 gikk Hanna Wiig av med pensjon fra stillingen ved Bergen Offentlige Bibliotek, etter 38 års ansettelse.
Som forkjemper for at bibliotekene skulle tilby barn og ungdom mange ulike kulturtilbud, satte Hanna Wiig opp juleforestillinger ved Bergen bibliotek der barna selv stod på scenen. Dette førte til at hun fikk utgitt flere samlinger av skuespill for barneteateroppsetninger, og noen av stykkene som ble utgitt hadde hun også skrevet selv.
I 1946 ga J. W. Eide forlag ut barneboken Eventyret om Vesle Tutak, med tekst av Hanna Wiig og illustrasjoner av Svein Skaug. Dette var Eides første barnebokutgivelse; forlaget hadde engasjert Hanna Wiig som redaktør for en kommende serie av bøker for barn og ungdom.