| Harald Eidheim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. feb. 1925 Volda | ||
| Død | 20. okt. 2012 | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Harald Eidheim (født 9. februar 1925 i Lid i Volda, død 20. oktober 2012) var professor emeritus i sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø. Han er kjent som en av grunnleggerne for den norske sosialantropologi som beskjeftiget seg med spørsmålet om samenes rettigheter og kultur. Eidheim studerte under Guttorm Gjessing på Etnografisk museum i Oslo og tok magistergraden i etnografi i 1958. Han ble ansatt som lektor på Etnografisk museum i 1960, og var med på å starte opp Etnografisk institutt (senere Institutt for sosialantropologi) ved Universitetet i Oslo i 1964. Han var førsteamanuensis ved Institutt for sosialantropologi fra 1970 til 1990. I tillegg til studier blant samer i Finnmark, hadde Eidheim også feltarbeid fra Kenya og Dominica.
Det mest kontroversielle mente Eidheim var om samene har rett til selvstyre og landområder, noe som er sentralt innenfor moderne folke- og urfolksrett. Han argumenterte for at samenes tilstedeværelse i Norge var maskert i den offentlige språkbruken til langt ut i andre halvdel av 1900-tallet. Det begrunner han med uttrykk som «den samisktalende del av befolkningen», «folk i språkblandingdistriktene», «det samiske innslaget i den norske befolkningen» og «ett fargerikt innslag i felleskulturen.» Samene, mente han, hadde ingen retter, hverken individuelt eller kollektivt i kraft av sin samiskhet. Først ut på 1960-årene ble det et tema for styresmaktene at samen kunne ha legitime krav til særrettigheter. Som en konsekvens av Alta-konflikten rundt 1980 har dette vært et konstant tema i samfunnslivet. Spesielt har den internasjonale utviklingen i regi av FN-s arbeid for menneskerettigheter og folkerett gitt retning og innhold for samenes rettigheter.