Harold Budd

Harold Budd
Født24. mai 1936Rediger på Wikidata
Los Angeles
Død8. des. 2020Rediger på Wikidata (84 år)
Arcadia
BeskjeftigelseKomponist, lyriker, pianist, plateprodusent, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Southern California
USC Thornton School of Music
NasjonalitetUSA
Harold Budd på Commons

Harold Budd (født 24. mai 1936 i Los Angeles i USA, død 8. desember 2020) var en amerikansk avantgardistisk dikter og komponist innen sjangrene ambient og nyklassisisme.

Han virket fremfor alt fra 1960-årene og samarbeidet fremover med blant andre Brian Eno og Robin Guthrie. Budd utviklet det han kalte en «soft pedal»-teknikk for piano.


Liv og virke

Budd ble født i Los Angeles. Han vokste opp i Victorville i California, i Mojaveørkenen.

Han musiserte under militærtjenesten med freejazz-pioneren Albert Ayler. I 1966 studerte han komposisjon under Ingolf Dahl ved University of Southern California. Oppfordet av John Cage og Morton Feldman begynte han med ubestemt improvisasjon, og som komponist med grafisk notasjon.

I 1970 hadde han uttømt dette formspråket og kom i en nyskapningskrise. Han begynte å undervise ved California Institute of the Arts, frem til 1976. I 1926 skrev han stykket Madrigals of the Rose Angel (for harpe, e-piano, celesta, slagverk og damekor) for en universitetsfestival; selv ledsaget han på piano. Så skrev han komposisjoner for albumet The Pavilion of Dreams, der han beskeftiget seg med pedalspill. To år etter skapte han med Eno (og gitaristen Eugene Bowen) albumet Ambient 2: The Plateaux Of Mirrors, som ble etterfulgt av ytterligere to album.

I 1980-årene samarbeidet han med Robin Guthrie og andre musikere fra Cocteau Twins, og de spilte inn Moon and the Melodies og The White Arcades. På sitt album By the Dawn’s Early Light (1991) kombinerte Budd talte dikt med sin musikk; på She Is a Phantom fortsatte han med slik syntese. Han arbeidet også på Music for Three Pianos med pianistene Ruben Garcia og Daniel Lentz. I 1994 kom flere talediktinnspillinger.

I 1994 oppstod i et samarbeid med Andy Partridge fra XTC albumet Through The Hills. På The Room (2000) vendte han tilbake til minimalismen. I 2003 innspilte Daniel Lanois La Bella Vista.

Han offentliggjorde Avalon Sutra/ As Long As I Can See My Breath i 2005. Albumet Perhaps var til minne om kollegaen James Tenney.

I 2012 ble Budd hedret på festivalen Other Minds i San Francisco.

I 2014 samarbeidet han med Robin Guthrie med lydsporet til filmen White Bird in a Blizzard.

Albumet han og Eno ga ut i 1984, The Pearl, er nummer 41 på Pitchfork sin liste over de beste ambient albumene, The 50 Best Ambient Albums of All Time.

Budd døde 8. desember 2020 av covid-19 i en alder av 84 år.

Diskografi

Studioalbum

Live-opptak

Kompilasjoner

Referanser

  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rv1fcz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «Heralded Ambient Composer Harold Budd Dead at 84»[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ The Internet Movie Database, IMDb-ID nm0118912, besøkt 18. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Harold Budd». Allmusic.com.
  6. ↑ Kurzporträt. NNDB
  7. ↑ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. mai 2016. Besøkt 9. desember 2020. (PDF)
  8. ↑ «The 50 Best Ambient Albums of All Time». Pitchfork (på engelsk). Besøkt 27. november 2022.
  9. ↑ «Harold Budd, rest in peace». Brooklynvegan.com. Besøkt 8. desember 2020.
  10. ↑ «Heralded Ambient Composer Harold Budd Dead at 84». www.rollingstone.com. Besøkt 8. desember 2020.
  11. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2009. Besøkt 9. desember 2020.

Eksterne lenker