Covid-19

Symptomer på covid-19 (corona virus disease 2019, «koronavirussykdom»): feber, hoste og pustebesvær.
Registrert spredning av covid-19 inntil 19. mars 2020:

██ 1000+ bekreftede tilfeller

██ 100–999 bekreftede tilfeller

██ 10–99 bekreftede tilfeller

██ 1–9 bekreftede tilfeller

Covid-19, også skrevet COVID-19, (akronym for den engelskspråklige sykdomsbetegnelsen coronavirus disease 2019) er en viral luftveisinfeksjon forårsaket av sars-CoV-2, en type koronavirus i familie med sars. Sykdommen ble første gang påvist under koronavirusutbruddet i Wuhan i Kina i desember 2019. Den raske, verdensomspennende spredningen førte til koronaviruspandemien som de fleste vestlige land begynte å ta alvorlig i mars 2020 i form av strenge smitteverntiltak, i Norge 12. mars 2020.

Sannsynligheten for å dø av sykdommen øker markant med alderen og dobles for omtrent hvert åttende år. Dette er en av grunnene til høyere dødelighet i rike land (med en eldre befolkning) enn fattigere land. For en tilfeldig utvalgt person i Uganda er dødeligheten en tidel sammenlignet med Japan eller Italia, ifølge The Economists beregninger. Røyking og overvekt øker også sannsynligheten for å dø dersom man blir smittet.

Geografisk opphav

Viruset antas å stamme fra millionbyen Wuhan. SARS-CoV-2 ble opprinnelig identifisert i midten av desember 2019 i byen Wuhan som er hovedstad i Hubei-provinsen i den sentrale delen av Kina. Det skjedde etter at flere personer fikk lungebetennelse av ukjente årsaker. 2. januar kunne 27 innlagte (av 41) smittespores til salgsbodene ved Huanan sjømatmarked (華南 海鮮 市場), som egentlig var et marked for ye wei («eksotisk fisk og vilt»), og først og fremst solgte vilt, også levende dyr. Den aller første pasienten identifisert med COVID19 hadde ingen epidemiologisk tilknytning til noen andre smittede, mens den første som døde av viruset, og kona hans, var kontinuerlig i kontakt med markedet.

Det tidligst datofestede kjente tilfelle med det man senere erkjenner som symptomer, ble meldt den 1. desember 2019, og dette var i en person som verken hadde vært eksponert for markedet, eller for de noen av de øvrige 40 første innlagte. En stor gruppe kinesiske forskere fra forskjellige institusjoner hadde i en studie, som er blitt publisert i The Lancet, fremlagt detaljer om de første 41 sykehuspasienter som hadde bekreftede SARS-CoV-2-infeksjoner. Deres data viste at 13 av de 41 ikke hadde hatt noen direkte eller kjent indirekte kontakt med markedet. Dette er et signifikant tall, ifølge Daniel Lucey, en ekspert på smittsomme sykdommer. I en senere publisering rapporterte The Lancet at av de første 99 mennesker med bekreftet COVID-19 i Wuhan Jinyintan-sykehuset mellom 1. og 20. januar 2020, hadde 49 vært eksponert for markedet. Publikasjonen uttrykte imidlertid ikke noe synspunkt om hvorvidt markedet var utgangspunkt, eller bare et viktig ledd, for epidemien.

For å komme sannheten nærmest mulig var det mellom 1. og 12. januar 2020 tatt flere hundre prøver fra dyr som var på markedet. Ifølge Chinese Center for Disease Control and Prevention viste 33 av 585 prøver tatt på markedet tilknytning til coronavirus disease 2019 (COVID-19), og 31 av dem fra den del av markedet der det i særdeleshet var salg av ville dyr. Dette var en annen indikasjon på at markedet spilte en rolle, men det er omstridt om denne rollen innebærer at markedet var selve startpunktet for det hele.

Epidemien det er tale om kan uansett antas å ha en forbindelse til smittestoffer i et eller flere dyr som ble solgt på markedet i Wuhan. Dette og lignende markeder solgte en rekke type dyr og fisk til bruk i matlaging, og mange av disse dyrene/fiskene var både uvanlige og sjeldne.

Kinesiske forskere isolerte i desember 2019/januar 2020 et nytt koronavirus, SARS-CoV-2, som har vist seg å være minst 70 prosent lik gensekvensen i SARS-CoV.[trenger referanse]

17. mars publiserte Nature en artikkel som hevder at det er svært usannsynlig at viruset er genmanipulert, men det originale SARS-viruset har kommet seg ut av virus-laboratorier før. Det kan ikke helt utelukkes at viruset har mutert i cellekulturer under studier av SARS, men det er usannsynlig.

Symptomer

Computertomografi av lungene til en anorektisk 50 år gammel kvinne, under manifestasjonsfasen av COVID-19
Computertomografi av lungene under rask progresjonsfase

COVID-19 resulterer i influensalignende symptomer, inklusive stor og markert pulsåre ved halsen, feber, hoste, åndenød, muskelsmerter, hodepine og trøtthet. Samt nytt tap av luktesans og smakssans. Det kan resultere i lungebetennelse, akutt lungesvikt (ARDS), sepsis og septisk sjokk – og muligvis død. Det finnes ikke noen spesifikk behandling, innsatsen rettes typisk mot å håndtere symptomene og understøtte kroppens funksjonsevne.

Grunnen til at SARS-CoV-2 ser ut til å være farligere enn de mer utbredte koronavirus, som kan gi forkjølelser, er at det nye viruset – på samme måte som SARS og MERS – angriper de nedre luftveier.

Det er de samme symptomer som inntil videre er beskrevet ved SARS-CoV-2. For folk med et svakere immunforsvar, kan viruset ramme de nedre luftveier og gi lungebetennelse eller bronkitt.

Viruset SARS-CoV-2 er et såkalt koronavirus, som dekker over en stor familie av ulike typer virus som varierer en smule – som et helt alminnelig forkjølelsesvirus. Både SARS- og MERS-virusene er også en del av koronavirus-familien, og SARS-CoV-2 er en slags fetter til SARS. Isolasjon eller karantene er den eneste løsning, da det ikke finnes medisin eller vaksiner som kan takle viruset ennå.

Forebygging

Da COVID-19 skapte en pandemi i 2020 var det ikke utviklet og testet noen effektiv vaksine. Forebygging var den beste måten å stoppe spredning av SARS-CoV-2 og COVID-19. Verdens helseorganisasjon satte håndvask øverst på sin liste over forebyggende tiltak. Grundig vask med vann og såpe er effektivt mot virus, men også håndsprit er et alternativ mot denne typen virus dersom vann og såpe ikke er tilgjengelig. Den som hoster, bør hoste i papirlommetørkle eller i albuekroken for å unngå dråpesmitte ut i rommet eller på hendene. Alle syke bør holde seg hjemme, og fysisk kontakt som håndhilsing, klemming og kyssing bør begrenses.

Undersøkelser av de som har blitt smittet tyder på at personer med blodtype O litt sjeldnere blir syke enn personer med blodtype A.

I august 2020 hevdet russiske myndigheter å ha en fungerende vaksine, og at lærere og leger skal få vaksinen i oktober.

2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsmyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNtech.

Behandling

Det eksisterte i juni 2020 ingen god behandling som stopper COVID-19, bortsett fra pustehjelp eller bruk av respirator for de aller sykeste pasientene. En rekke medisiner har vist gode resultater på cellenivå, og blir studert som mulig behandling. WHO har startet en studie på Lopinavir-Ritonavir, Hydroksyklorokin og Remdesivir.

Lopinavir-Ritonavir virker mot HIV og SARS-CoV-1, men neppe mot COVID-19. Hydroksyklorokin, som gis mot malaria, virker ikke mot COVID-19. Remdesivir er utviklet mot Hepatitt C-virus og Ebola, og var i juni 2020 ikke ennå godkjent i Europa. Remdesivir har vist seg effektivt mot COVID-19 i dyreforsøk, men ikke på mennesker.

En rekke nyutviklede medisiner blir også testet mot COVID-19. Norske BerGenBios legemiddel Bemcentinib er ett av flere. Medi3506 og APN01 er andre medisiner under utvikling som forhåpentligvis virker mot COVID-19.

16. juni 2020 ble det kjent at steroidet Deksametason øker overlevelsen blant de sykeste covid-19 pasientene. Deksametason står på WADAs dopingliste, og viser ingen effekt på pasienter med milde symptomer.

Vaksiner

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksiner

Mutasjoner

Eksterne lenker

Uses material from the Wikipedia article Covid-19, released under the CC BY-SA 3.0 license.