Hatefull ytring

Hatefulle ytringer, hatytringer, ekstreme eller diskriminerende ytringer er i generell forstand enhver ytring eller annen kommunikasjonsform som nedverdiger en person eller en gruppe på grunnlag av hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse: religion eller livssyn; seksuell orientering som homofili; kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle orientering, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne.»

Straffeloven § 185

Etter norsk rett er en diskriminerende eller hatefull ytring det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne. For at ytringen skal være straffbar, må den være offentlig fremsatt, eller i nærvær av en som rammes av ytringen.

I noen land kan et offer for hatefull ytring søke oppreisning i henhold til privatrett, strafferett eller begge deler.

Det er internasjonal enighet om at hatefulle ytringer må være forbudt ved lov, og at slike forbud overstyrer eller er irrelevante for garantier for ytringsfriheten. USA er kanskje unik i den industrialiserte verden, hvor hatefull ytring etter loven er forenlig med ytringsfriheten.

Rettspraksis

En dom fra 2019, som endte i frifinnelse for hatefull ytring, viser at det må være minst en person til stede som ikke rammes av ytringen. Saken omhandlet to homofile som fant lapper med hatefulle ytringer ved inngangsdøren. Fordi det ikke var en tredje, upartisk person (som kunne ha hatt samme legning) til stede, var ikke kravet om «andres nærvær» oppfylt.

I praksis er en hatefull ytring straffbar, hvis den uttrykker «[...] grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd eller utsagn som oppfordrer eller gir sin tilslutning til integritetskrenkelser». Årsaken er at slike ytringer er egnet til å skape ringeakt (motvilje, apati), forfølgelse eller hat.

En dom fra 2023, hvor en imam kom med en grovt nedvurderende offentlig påstand om jøder, viser at påvirkningskraft anses som en skjerpende omstendighet. Viktig her er ikke hvorvidt en har en maktposisjon, men at man antas å ha innflytelse på den man søker å påvirke. Det kom også frem at spredningpotensiale er å anse som en skjerpende omstendighet; en ser ikke bare på hvor mange som påvirkes av ytringen, en ser også på hvor mange som kunne ha blitt påvirket.

En hatytrings-dom fra 2020 får frem at kontekst, i form av aktivitet som medfører allmennpreventive hensyn (nødvendig for å hindre at andre gjør det samme), har noe å si for hvorvidt ytringen er egnet til å fremme hat, forfølgelse eller ringakt. I denne dommen var det snakk om en person i en matkø, hvor det kom grovt nedvurderende ytringer om personens etniske opphav i Afrika.

Kristian Tonning Riise har påpekt at et liberalt, flerkulturelt samfunnet bare kan fungere om folk lærer seg å leve med at sammenstøt skjer. Hatytringer var straffbare i Weimarrepublikken i Tyskland og i det gamle Jugoslavia, uten at det hindret aksept for holdninger som førte til noen av de verste krigsforbrytelser verden har sett, som holocaust. På 2000-tallet griper antisemittisme og hatkriminalitet om seg i Europa, men har falt i USA der hatefulle ytringer er rettslig beskyttet.

Likhet for loven

Grunnlovens § 98 sier at alle er like for loven. Det betyr at «lovgiver ikke vil ha adgang til å gi privilegier til enkelte personer eller grupper i samfunnet». Dette betyr at en har krav på en likeverdig dom, sammenlignet med tidligere dommer, uavhengig av hvilke gruppe en kommer fra; en ikke kan ta hensyn til hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk, eller nedsatt funksjonsevne, når en skal avsi en dom.

§ 98.

«Alle er like for lova.

Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling».

Referanser

  1. ↑ «Lov om straff (straffeloven) - Kapittel 20. Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 31. mai 2024.
  2. ↑ Schauer, Frederick (februar 2005). «The Exceptional First Amendment». Working Paper Series from Harvard University, John F. Kennedy School of Government. doi:10.2139/ssrn.668543. «On this cluster of interrelated topics, there appears to be a strong international consensus that the principles of freedom of expression are either overridden or irrelevant when what is being expressed is racial, ethnic, or religious hatred. ... In contrast to this international consensus that various forms of hate speech need to be prohibited by law and that such prohibition creates no or few free speech issues, the United States remains steadfastly committed to the opposite view. ... In much of the developed world, one uses racial epithets at one's legal peril, one displays Nazi regalia and the other trappings of ethnic hatred at significant legal risk and one urges discrimination against religious minorities under threat of fine or imprisonment, but in the United States, all such speech remains constitutionally protected.»
  3. ↑ «Borgarting lagmannsrett - Dom: LB-2019-3868 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. juni 2024.
  4. ↑ «Norwegian Supreme Court. (2020). HR-2020-185-A» (PDF). Besøkt 31. mai 2024.
  5. ↑ «Borgarting lagmannsrett - Dom: LB-2023-23161 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 2. juni 2024.
  6. ↑ «Norges Høyesterett - Dom: HR-2020-2133-A - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 4. juni 2024.
  7. ↑ K.T. Riise: ««Negerjeger» burde ikke straffes», kronikk i Aftenposten 16. desember 2013
  8. ↑ «Prop. 81 L» (PDF). Besøkt 5. juni 2024.
  9. ↑ «Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter, med unntak av romertall X og romertall XXIV». Stortinget (på norsk). 7. mai 2014. Besøkt 5. juni 2024.
  10. ↑ «Kongeriket Noregs grunnlov - E. Menneskerettar - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 5. juni 2024.

Litteratur