Hattespenne

Hatt med kjede og spenne i sølv. Hatten ble innkjøpt til Norsk Folkemuseum i Bykle i Aust-Agder i 1897. Det ble da opplyst at den var minst 40 år gammel og at den hadde vært brukt til bryllup og kirkegang. Foto Norsk Folkemuseum, NF.1897-0590.
Hattespenne i sølv med gravert dekor og med en form tatt etter kasselåser som har vært brukt til halskjeder. Denne typen ble mye brukt som hattespenne i Setesdal. Innkjøpt til i 1918 i Bygland i Aust-Agder. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1918-0936.

Hattespenne var brukt sammen med kjeder som hang rundt mannshatten. Skikken med hatt og hattekjeder har røtter i renessansen. Fyrster kunne ha hattekjeder av gull, men kjeder av sølv var det vanlige. Hattespenner var gjerne støpt, og de kunne også ha gravert dekor. Formen varierer. Christian IV hadde hattekjede, og moten sprer seg så etter hvert også til norske bønder. I en beretning om strilenen fra 1723 fortelles det brudgommen brukte kjede på hatten. Men etter hvert ble kjedene rundt hatten skiftet ut med bånd.

I Norge er det bevart hattespenner fra Nord-Gudbrandsdalen, Telemark og Setesdal. Det var i Setesdal skikken med bruk av hattekjeder og hattespenner holdt seg lengst, og der kunne brudgommen bruke hatt med spenne og kjede et godt stykke ut på 1900-tallet.

Litteratur

Referanser

  1. 1 2 Berge 1925, spalte 251.

Eksterne lenker

Autoritetsdata