Haugalandet

Haugalandet
Haugesundshalvøyen
Eivindsvannet i Djupadalen

Kart over Haugalandet
Haugalandet i Rogaland fylke

LandNorges flagg Norge
RegionSørvestlandet
FylkeRogaland
KommuneKarmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Utsira
StatusDistrikt, halvøy
RegionsenterHaugesund
InnbyggernavnHaugalending
Areal1 403–2 384 km²
Befolkning104 710–114 591 (2026)
Bef.tetthet74,63 innb./kvadratkilometer
Haugalandet på Commons

Haugalandet, eller Haugesundshalvøyen, er en halvøy og et distrikt nordvest i Rogaland fylke. Området ligger mellom Boknafjorden i syd og Bømlafjorden, den ytre delen av Hardangerfjorden, i nord. Området har delvis overlappende geografisk avgrensning med byregionen Haugesundregionen.

I tradisjonell geografisk og kulturell forstand omfatter Haugalandet kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn og Utsira, som samlet dekker 1 403 kvadratkilometer og hadde 104 710 innbyggere i 2026. Dette området utgjør den mest utbredte forståelsen av Haugalandet, med Haugesund som regionsenter, mens andre byer er Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn på Karmøy.

I utvidet regional sammenheng regnes også Sveio og Etne syd for Bømlafjorden/​Bjoafjorden/Skånevikfjorden enkelte ganger med til Haugalandet, noe som gir et samlet areal på 2 384 kvadratkilometer og 114 591 innbyggere (2026). Ølen fungerer som et mindre regionsenter i den indre delen av distriktet.

Sunnhordland-kommunene Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes og Kvinnherad regnes normalt ikke som en del av Haugalandet, men tilhører et eget historisk og geografisk distrikt lengre nord. I enkelte administrative og juridiske sammenhenger forekommer imidlertid at Sunnhordland og Haugalandet behandles samlet. Eksempler på dette er Haugaland og Sunnhordland tingrett, som fra 2021 omfatter 14 kommuner i Rogaland og Vestland, og tidligere Haugaland og Sunnhordland politidistrikt (2002–2015). Denne bruken er funksjonell og skiller seg fra den tradisjonelle geografiske avgrensningen.

Haugalandet har tradisjonelt vært regnet som en del av Ryfylke, men den betegnelsen brukes nå kun om områdene lengre østover. Navnet kommer fra det norrøne gårdsnavnet Haugar og betegnet opprinnelig området rundt den historiske gården og senere byen Haugesund. Formen Haugarlandet forekommer i eldre språkbruk, og halvøyen har i tillegg blitt omtalt som Haugesundshalvøyen.

Betegnelsen Haugalandet ble tatt i bruk på 1800-tallet, trolig introdusert av Ivar Aasen, som brukte navnet i diktet «Haraldshaugen», skrevet etter sitt besøk ved Haraldshaugen og publisert i Folkevennen i 1853. Rundt 1900 ble navnet mer utbredt, særlig innen målbevegelsen, avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen, som ofte brukte formen Haugarlandet, mens borgerskapet i Haugesund foretrakk betegnelsen Haugesund halvø. Fra 1970-årene brukes Haugalandet i offentlig administrasjon og regional planlegging.

Kommuner

Haugalandet er tradisjonelt inndelt i seks kommuner i Rogaland:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²		 Målform Ordfører Parti
1149
Karmøy kommune
Karmøy kommune
  Karmøy Kopervik 43 990 229,90 Nøytral Leiv Arne Marhaug H
1106
Haugesund kommune
Haugesund kommune
  Haugesund Haugesund 38 663 72,67 Bokmål Nils Konrad Bua H
1146
Tysvær kommune
Tysvær kommune
  Tysvær Aksdal 11 750 425,41 Nøytral Monika Lindanger H
1160
Vindafjord kommune
Vindafjord kommune
  Vindafjord Ølen 9 181 620,59 Nynorsk Ole Johan Vierdal Sp
1145
Bokn kommune
Bokn kommune
  Bokn Føresvik 907 47,17 Nynorsk Egil Våge Sp
1151
Utsira kommune
Utsira kommune
  Utsira Utsira 219 6,32 Nøytral Marte Eide Klovning UF

Kommunehistorikk

I 1838 ble området inndelt i kommunene Skjold, Nedstrand, Avaldsnes, Torvastad, Skudenes og Vikedal. Fra Skjold ble Tysvær utskilt i 1849 og Vats i 1891. Fra Nedstrand ble Sjernarøy utskilt i 1868. Fra Torvastad ble Haugesund utskilt i 1854, Skåre i 1881 og Utsira i 1924. Fra Skudenes ble Bokn utskilt i 1849, Skudeneshavn i 1857 og Åkra i 1892. Fra Avaldsnes ble Kopervik utskilt i 1866 og Stangaland i 1908, mens fra Vikedal ble Imsland og Sandeid utskilt i 1922. Skåre ble innlemmet i Haugesund i 1958.

I 1965 ble kommunene Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra sammenslått til Karmøy kommune. Samtidig ble deler av Avaldsnes overført til Tysvær kommune, sammen med deler av Skjold og hele Nedstrand. Resten av Skjold ble sammenslått med Imsland, Sandeid, Vats og Vikedal til Vindafjord kommune. Ølen kommune ble overført fra Hordaland til Rogaland i 2002, og innlemmet i Vindafjord i 2006. Sjernarøy ble innlemmet i Finnøy kommune i 1965.

Administrative inndelinger

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Haugalandet i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Bokn 242 306 1 017 789 791 766
Haugesund 843 917 2 668 10 664 23 865 30 705
Karmøy 3 717 4 545 10 773 12 662 19 311 37 083
Tysvær 1 902 2 306 5 463 4 733 5 265 9 026
Utsira 86 94 264 325 428 235
Vindafjord 1 980 2 412 4 821 4 345 4 655 4 822
Haugalandet 8 770 10 580 25 006 33 518 54 315 82 637

Tettsteder

Skudeneshavn kalles «den hvite empirebyen», som viser til hvitmalte trehus i empirestil fra 1800-tallet.

Tettsteder på Haugalandet per 1. januar 2025:

Bystatus

Haugesund fikk først bystatus som ladested i 1854 og ble oppgradert til kjøpstad i 1866. Skudeneshavn ble ladested i 1857, og Kopervik i 1866; begge mistet bystatusen i 1965, men den ble gjeninnført i 1996 etter beslutning fra kommunen. Åkrehamn fikk bystatus i 2002, også ved vedtak fra kommunen.

Bildegalleri

Fotnoter

  1. 1 2 3 I enkelte definisjoner inkluderes kommunene Sveio og Etne. Samlet areal og folketall avhenger derfor av om disse kommunene inkluderes i definisjonen.
  2. ↑ Tettstedet Haugesund omfatter både Haugesund og Karmøy kommuner, hvorav 37 613 er bosatt i Haugesund, og 9 733 er bosatt i de nordlige delene av Karmøy.

Referanser

  1. 1 2 3 4 Thorsnæs, Geir (26. november 2024). «Haugalandet». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025.
  2. ↑ Kommunal- og regionaldepartementet (9. mai 2003). «Storbymeldingen». Regjeringen. Besøkt 18. april 2020.
  3. 1 2 «11342: Areal og befolkning i kommuner, fylker og hele landet (K) 2007–2026». Statistisk sentralbyrå (på norsk). 27. februar 2026. Besøkt 3. juli 2026.
  4. 1 2 «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986–2026». Statistisk sentralbyrå (på norsk). 25. februar 2026. Besøkt 3. juli 2026.
  5. ↑ Thorsnæs, Geir (1. oktober 2025). «Sunnhordland». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025.
  6. 1 2 3 4 Rem, Håvard (4. juni 2021). «Båtferd på Haugalandet». Dag og Tid (på norsk): 18–20.
  7. ↑ Brøgger, Waldemar (1963). «Norge». Geografisk leksikon (på norsk). Cappelen.
  8. ↑ Thorsnæs, Geir (20. november 2025). «Karmøy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025.
  9. ↑ Thorsnæs, Geir (22. november 2024). «Sjernarøy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. «Sjernarøy kommune ble i 1965 slått sammen med Finnøy kommune, nordøstre del av øya Ombo av daværende Jelsa kommune, og øyene Halsne, Bokn og Byre av daværende Fister kommune til den nye Finnøy kommune.»
  10. ↑ «Folke- og boligtellingen 2001: Kommune-, bydels- og fylkeshefter». SSB (på norsk). Besøkt 7. desember 2025.
  11. ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
  12. ↑ Thorsnæs, Geir (9. september 2025). «Haugesund». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. «Folketallet i tettstedet har således vist en nesten kontinuerlig vekst siden ladestedet ble opprettet i 1854. […] I 1866 ble Haugesund kjøpstad.»
  13. ↑ Thorsnæs, Geir (1. august 2025). «Skudeneshavn». Store norske leksikon (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2025. «I 1857 vart Skudeneshavn ladestad, og i 1865 tollstad.»
  14. ↑ Thorsnæs, Geir (1. august 2025). «Kopervik – tettsted». Store norske leksikon (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2025. «Men først då Haugesund vart gjort til kjøpstad 1866, vart Kopervik ladestad og bykommune ved utskilling frå den dåverande Avaldsnes kommune.»
  15. 1 2 Thorsnæs, Geir (20. november 2025). «Karmøy». Store norske leksikon (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2025. «Kopervik og Skudeneshavn, som tidlegare var ladestader, mista bystatusen ved innlemminga i Karmøy i 1965, men fekk statusen tilbake ved kommunalt eigenvedtak i 1996. I 2002 blei det også vedteke bystatus for tettstaden Åkrehamn.»

Eksterne lenker