Utsira

Utsira
Utsira havn, oktober 2005
Foto: Eirik Newth

Våpen

Kart over Utsira

LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
Statuskommune
Innbyggernavnsirabu
Grunnlagt1. juli 1924
Adm. senterUtsira
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
6,32 km²
6,29 km²
0,03 km²
Befolkning219 (2026)
Bef.tetthet34,82 innb./km²
Antall husholdninger89
Kommunenr.1151
MålformNøytral
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerMarte Eide Klovning (Utsiralista) (2012, 2015, 2019, 2023)
VaraordførerTove Helen Grimsby (Utsiralista) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling[b]
Utsira

Utsira
59°18′26″N 4°53′10″Ø
Utsira på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Utsira er en øykommune på Haugalandet nordvest i Rogaland fylke. Kommunen ligger i Nordsjøen, ca. 18 kilometer vest for Karmøy. Kommunen har 219 innbyggere per 1. januar 2026 og er dermed Norges minste kommune, målt i folketall. Det er i tillegg landets nest minste kommune, målt i areal.

Kommunen omfatter hovedøyen Utsira samt flere mindre, ubebodde øyer og holmer. Per 2026 bor samtlige innbyggere på hovedøyen, hvor kommunesenteret, Utsira kirke og Utsira fyr ligger. Fyret har Norges høyest beliggende fyrlys, og kommunen regnes som en av landets viktigste lokaliteter for fuglekikking.

Utsira ble utskilt fra Torvastad som egen kommune den 1. juli 1924. Ved det første kommunevalget ble jordmoren Aasa Helgesen valgt til Norges første kvinnelige ordfører. Hun var kommunens andre ordfører.

Kommunen, opprinnelig prestegjeldet, har navn etter øyen Utsira, som utgjør størstedelen av kommunen. I norrøn tid het øyen Síri i nominativ og Síra i genitiv. Førsteleddet út, som betyr «ute» eller «utenfor kysten», ble tilføyd i løpet av 1500-tallet (jf. Out Skerries på Shetland). Betydningen av sisteleddet er usikkert, men kan ha vært noe i retning av «sterk strøm». Innbyggerne omtaler fremdeles øyen som Sira, uten forstavelsen ut-, og en person fra Utsira kalles en sirabu.

Som følge av de norske rettskrivningsreformene på 1800- og 1900-tallet har navnet hatt flere skrivemåter. Frem til 1875 ble prestegjeldet skrevet «Udsire», fra 1875 til 1924 «Utsire», og siden 1925 har skrivemåten vært «Utsira».

Historie

Stenalderboplassen på Austrheim stammer fra eldre stenalder, omkring 8000 fvt., og Utsira har trolig vært bebodd siden den tid. Boplassen ligger på en strandterrasse i ly mellom knausene. Grunnflaten består av en hellelegning som trolig har utgjort et gulv. I tillegg er det påvist 38 tufter og gårdsanlegg fra jernalderen og funn fra vikingtiden.

Historisk hørte Utsira under Torvastad, men ble utskilt som egen kommune den 1. juli 1924 med 414 innbyggere. Kommunegrensene har vært uforandret siden opprettelsen.

I forbindelse med kommuneopprettelsen ble det valgt nytt kommunestyre. Opprinnelig var planen at de tolv mennene i det midlertidige kommunestyret skulle velges, men den offisielle kandidatlisten kom til å bestå av elleve kvinner og én mann. Hverken kandidatene eller de øvrige involverte var klar over dette før valgdagen, da det var for sent å rette feilen.

Til tross for en rettslig innsigelse ble kandidatlisten godkjent, og samtlige kandidater ble valgt. Jordmoren Aasa Helgesen ble dermed Utsiras andre ordfører og Norges første kvinnelige ordfører. Hun innehadde vervet som ordfører til 1928.

Kommunevåpen

Utsiras kommunevåpen ble godkjent den 23. juli 1982. Blasoneringen er «I blått et kors dannet ved fire motstøtende sølv spisser».

Våpenet har blå bakgrunn med fire sølvfargede trekanter, hvis spisser møtes i midten og danner et kors. Sølv gjengis normalt som hvitt, men sølv benyttes når våpenet utføres i metall.

Motivet symboliserer lysstrålene fra Utsira fyr, oppført i 1844. Kommunen ønsket allerede i 1976 å ha fyret som motiv i kommunevåpenet, men ingen av de foreslåtte utkastene ble godkjent. I 1980 ble derfor John Digernes tildelt i oppdrag å utarbeide et nytt forslag. Forslaget ble godkjent i 1982.

Etter at vindkraftverk ble oppført i kommunen i 2004, er våpenet i tillegg blitt tolket som en fremstilling av vindturbiner med tre rotorblader og et tårn. Kommuneflagget har samme motiv som kommunevåpenet.

Geografi

Kommunen omfatter hovedøyen Utsira samt flere mindre, ubebodde øyer og holmer, herunder Lausingen. Kommunens høyeste punkt ligger 70,55 meter over havet på høyden hvor Utsira fyr er oppført. Karmøy er kommunens eneste nabokommune og ligger i øst, mens Nordsjøen omgir kommunen i alle øvrige himmelretninger.

Øykommunen er bare tilgjengelig sjøveien. Bilferjen, som drives av Rutebåten Utsira, har fire daglige tur–retur-avganger mellom Utsira og Risøy i Haugesund kommune. Overfarten tar omtrent 70 minutter. Kommunen har to ferjeleier, ett på nord- og ett på sydsiden av øyen. Det nordlige benyttes til vanlig, mens det sydlige tas i bruk når værforholdene gjør det nødvendig, ettersom denne ruten er noe lengre. Mellom ferjeleiene går fylkesvei 4854, som er 2,9 km lang utenom ferjestrekningen. Ved medisinske nødstilfeller kan luftambulanse lande på fotballbanen.

Utsira fyr har Norges høyest beliggende fyrlys, 78,2 meter over havet. Strålene fra fyret når over høyeste punkt ved Araseto på Utsira, som ligger 70,7 meter over havet.

Natur og fugleliv

Øyens isolerte beliggenhet og landskap gjør at trekkfugler over Nordsjøen ofte raster der. Dette har ført til observasjoner av over 300 fuglearter, hvorav 25 førstegangsfunn for Norge. Blant ornitologene som har bidratt til kunnskapen om fuglelivet på Utsira, er James Lawrence Chaworth-Musters, Hans Thomas Lange Schaanning, Anders Bernhoft-Osa og Viggo Ree. Chaworth-Musters valgte Utsira som observasjonssted etter å ha antatt at sjeldne østlige fuglearter kunne nå Norge via trekk over Nordsjøen. I 1937 gjorde Chaworth-Musters og Schaanning det første europeiske funnet av sibirpiplerke på Utsira. Utsira fuglestasjon har siden opprettelsen i 1992 arrangert den årlige «Bombeuka».

Gulbrynsanger, som ble observert for første gang i Norge på Utsira av Chaworth-Musters, ble valgt til kommunefugl i 2011. Skjoldblad er kommuneblomst.

Utsira vindpark

Utdypende artikkel: Utsira vindpark

I 2004 etablerte Norsk Hydro et kombinert vindkraft- og hydrogenanlegg på Utsira som et pilotprosjekt i full skala for selvforsyning med energi i et isolert øysamfunn. Anlegget besto av et vindkraftverk med hydrogenlagring. I perioder med overskudd av vindkraft ble den overskytende energien benyttet til å produsere hydrogen fra vann ved elektrolyse, som deretter ble lagret i trykktanker. Når vindturbinene produserte lite eller ingen strøm på grunn av svake vindforhold, kunne hydrogenet benyttes til kraftproduksjon. Anlegget omfattet i tillegg et svinghjul for energilagring, som bidro til å dekke kortvarige effekttopper.

Hydrogenprosjektet ble avviklet i 2010. Året etter overtok vindkraftselskapet Solvind vindturbinene. Vindkraftverket består av to vindturbiner med en effekt på 600 kW hver, og det foreligger planer om å erstatte dem med nye og mer moderne turbiner.

Politikk

Utsira kommune hører under Haugaland og Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett. Kommunens øverste politiske organ er kommunestyret, som består av 11 representanter.

Kommunestyrevalget 2023

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Utsiralista 69,1 −1,1 94 +7 8 4 (Marte Eide Klovning, Tove Helen Grimsby, Anders Klovning, Kai Børresen)
Utsira Bygdeliste 30,9 +1,1 42 +5 3 1 (Daniella de Vreeze)
Valgdeltakelse/Total 90,4 % 140 11 5
Ordfører: Marte Eide Klovning (Utsiralista) Varaordfører: Tove Helen Grimsby (Utsiralista)
Merknader: Kilde:

Bildegalleri

Referanser

  1. ↑ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
  2. 1 2 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
  3. ↑ «Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2026». Statistisk sentralbyrå. 25. februar 2026.
  4. 1 2 3 4 Thorsnæs, Geir (16. april 2026). «Utsira». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. juli 2026.
  5. ↑ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986–2026». Statistisk sentralbyrå. 2026. Besøkt 3. juli 2026.
  6. 1 2 3 Skipnes, Kolbjørn (1998). Førstegangsfunn av fugler i Norge, i fugleskinnsamlingen på Stavanger Museum. Stavanger: Stavanger museum.
  7. 1 2 Baastad, Siri (15. desember 1999). «Jordmor Helgesens "skjørteregime"». Kommunal Rapport (på norsk). Arkivert fra originalen 23. februar 2014. Besøkt 20. februar 2014.
  8. ↑ Rygh, Oluf (1915). Norske gaardnavne: Stavanger amt (på norsk) (10. utg.). Christiania: W. C. Fabritius & sønners bogtrikkeri. s. 411.
  9. ↑ Linn Lillian Eikje Ramberg: Utsira – natur langt vest i havet – Universitetet i Stavanger/Arkeologisk museum
  10. ↑ Jukvam, Dag (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF) (på norsk). Statistisk sentralbyrå.
  11. ↑ «Utsira». Heraldry of the World (på engelsk). Besøkt 30. juli 2026.
  12. ↑ «Utsira, Rogaland (Norway)». www.crwflags.com. Besøkt 30. juli 2026.
  13. ↑ «Godkjenning av våpen og flagg for Utsira kommune, Rogaland». Lovdata (på norsk). Norges kommunal- og arbeidsdepartementet. 4. oktober 1982. Besøkt 30. juli 2026.
  14. ↑ «Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune». Kartverket.no (på norsk nynorsk). 30. mai 2025. Besøkt 30. juli 2026.
  15. ↑ «Ofte stilte spørsmål». Rutebåten Utsira (på norsk). 21. juni 2021. Besøkt 30. juli 2026.
  16. ↑ Helmers, Ann-Kristin B. (13. februar 2019). «Sykepleieren som må gjøre alt». sykepleien.no (på norsk). Besøkt 30. juli 2026.
  17. ↑ Bernhoft-Osa, Anders (1976). Folk og fugl: av en fugleforskers erindringer. Oslo: Cappelen. ISBN 8202035430.
  18. ↑ Utsira 2 – vindkraft til regionen
  19. ↑ valgresultat.no
  20. ↑ «Kommunestyre 2024–2027 (19.10.2023)». Utsira kommune.

Eksterne lenker