Hedevig Rosing
| Hedevig Rosing | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mai 1827 Horsens | ||
| Død | 30. nov. 1913 (86 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, forfatter, skribent | ||
| Ektefelle(r) | Anton Rosing (1865–1867) | ||
| Far | Ulrik Fredrik Rosing | ||
| Mor | Ursula Sophie Lasson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1913–; Oslo) | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Hedevig Sophie Rosing (født 16. mai 1827 i Horsens i Danmark, død 30. november 1913 i Kristiania), også kjent som Hedevig Rossing, var en dansk-norsk lærerinne for døvstumme og kvinnesaksforkjemper. Hun var den første kvinnen som ble medlem av en kongelig kommisjon i Norge, og den første kvinnen som fikk samme lønn som sine mannlige kolleger.
Liv og virke
Hedevig Rosing vokste opp i Danmark, der hennes norskfødte far Ulrik Fredrik Rosing (1776–1841) var sogneprest. Moren Ursula Sophie Lasson (1786–1838) var datter av generalen Ivar Christian Lasson.
Hun arbeidet som privatlærerinne og som lærerinne i folkeskolen i Danmark. I 1865 giftet hun seg med sin fetter, den norske kjemikeren Anton Rosing (1828–67), og kom dermed til Norge. To år senere ble hun enke, og skaffet seg ansettelse ved folkeskolen i Kristiania. I 1872 ble hun lærerinne ved Fredrik Glad Balchens døvstummeinstitutt, og etter å ha arbeidet der i åtte år, og etter en lengre utenlandsreise, åpnet hun i 1881 en egen privatskole for døvstumme, som ble kjent som Fru Rossings taleskole for døve. Hun planla først å opprette en liten familieskole, men oppga planen fordi hun ikke kunne få statsstøtte til en slik skole etter abnormskoleloven av 1881. Hun var bestyrerinne for skolen sin helt til 1895, da hun gikk av med den største pensjonen (1200 kr) som noensinne var bevilget en kvinne i Norge.
Hedevig Rosing var en aktiv kvinnesaksforkjemper i hele sitt voksne liv, og var hovedstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening og Landskvindestemmeretsforeningen rundt århundreskiftet. I 1885 bad Norsk Kvinnesaksforening regjeringen om å oppnevne en kvinne til kommisjonen som skulle forberede folkeskolelovene av 1889, og Hedevig Rosing ble utnevnt, som første kvinne til å sitte i en kongelig kommisjon. NKF-leder Aadel Lampe skrev at «i sitt politiske syn var hun nærmest konservativ, men hvor der gjaldt kvindernes frigjørelse og ret, der var hun radikal, med som hun var med liv og sjæl.»
Rosing skrev flere bøker, og hennes Barnets første Bog oppnådde stor popularitet og utkom i mange opplag over en periode på flere tiår. Boken satte standarden for de senere ABC-bøkene for grunnskolen. Den ble også utgitt på nynorsk med tittelen Fyrste boka aat barnet, oversatt av Hans Seland.
Hun fikk Medaljen for borgerdåd i gull i 1907.
Hun er begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med ektefellen.
Bibliografi
- 1872: Folkedigteren Jasmin, Christiania
- 1873: Folkedigteren Robert Burns, Christiania
- 1874: Om blinde, døvstumme og aandssvage Børn, Christiania
- 1878: Fyrtaarnet og dets beboere, København
- 1878: Nogle Ord om de Døvstumme, København
- 1879: Barnets første Bog, utkom i mange opplag
- 1879: Veiledning ved Undervisning i samtidig Læsning og Skrivning efterly Lyd og Stavemetoden, Kristiania, utkom i flere opplag
- 1883: Om Døvstummes undervisning, Kristiania
- 1884: Schematisk oversigt over klasserne i fru Rosings taleskole for døvstumme, Kristiania
- 1884: Udkast til læsebog for døve børn i de første skoleaar, Kristiania
- 1885: Fru Rosings taleskole for døvstumme i Kristiania – Skolens virksomhed fra dens oprettelse Januar 1881 indtil 30te Juni 1884, Kristiania
- 1887: Fru Rosings taleskole for døvstumme i Kristiania II – Skolens virksomhed i toaaret fra 1ste juli 1884 til 30te juni 1886, Kristiania
- 1887: Udkast til læsebog for døve børn i mellemklasserne, Kristiania
- 1890: En liden religionsbog til skolebrug, Kristiania
- 1899: Fru Hedevig Rosings taleskole for døve i Kristiania 1895-1899', Holmestrand
- 1903: De Døves forenings 25-aars jubileum, Kristiania
- 1907: Fyrste boka aat barnet, ved Hans Seland, Alb. Cammermeyers Forlag, Kristiania
Se også
Referanser
- 1 2 3 4 5 6 Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 31. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hedevig_Rosing, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.begravdeioslo.no, besøkt 31. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 «Om Bevilgning av Pension af Statskassen for Institutbestyrerinde Hedevig Rosing.». Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1895 Vol. 44 Nr. 2b. Oslo. 1895. «[---] indstille: At det naadigst mulig maa behage Deres Majestæt at bifalde og med høieste Underskrift forsyne vedlagte Udkast til naadigst Proposition til det nu forsamlede Storthing angaaende Bevilgning af Pension af Statskassen, stor Kr. 1800,00 aarlig, til Institutbestyrerinde Hedevig Rosing fra 1ste August førstkommende at regne, da hun fratræder som Bestyrerinde af "Fru Rossings Taleskole for Døve" i Kristiania.»
- 1 2 3 Aadel Lampe (1919): «Hedevig Rosing», Nylænde, årg. 33, nr. 2, s. 17–22
- ↑ Fredrikke Marie Qvam (1907): «Hedevig Rosing», Nylænde, årg. 21, nr. 10, s. 147–148
- ↑ «Enkefru Hedvig Sofie Rosing». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Arkivert fra originalen 18. mars 2019. Besøkt 31. oktober 2017.
Kilder
- (da) Bech, F.: «Hedevig Rosing», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XX, København: J. H. Schultz, 1926, s. 411.
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 183 ff. ISBN 8257900109.