Hedvig Theresia Francisca Maribo (født Sonnleithner; fornavnet også skrevet Hedwig og Hedevig) (født 14. oktober1814 i Wien, død 9. februar1891 i Kristiania) var en østerriksk-norskfilantrop, legatstifter, foreningskvinne og en av de aller første og viktigste tidlige kvinnesakspionérene i Norge. Hun arbeidet i flere tiår for fattige og vanskeligstilte kvinner, og for kvinners deltagelse i samfunnslivet.
Hun vokste opp i Wien, med dansk–jødisk mor, og kom til Norge i 1843, da hun giftet seg med fetteren Wilhelm Adelsten Maribo. Helt fra 1840-årene arbeidet hun sammen med sin mangeårige venninne Henriette Wegner i flere foreninger for Christianias husløse og vanskeligstilte kvinner. Samarbeidet deres kan regnes som den tidligste starten på en organisert kvinnebevegelse i Norge. I 1850 etablerte de sammen Norges første kvinneorganisasjon, Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse. De hadde i noen år vært engasjert i Understøttelsesselskabet for Husarme, og skrev at de hadde lært «menneskelige Lidelser af ethvert Slags at kjende». De mente ingen var så trengende som fattige, gravide kvinner, og appellerte til kvinnelig solidaritet og til kvinner som samfunnsborgere. Maribo var siden drivkraften i etableringen av Dronning Louises Asyl, Kristiania Læseforening for Kvinder og Den kvindelige industriskole. Hun regnes derfor ofte som den viktigste lederen i den tidligste kvinnesaksbevegelsen, før etableringen av Norsk Kvinnesaksforening.
Hun beskrives gjerne som «en fremmed europeer i den norske hovedstaden». Ved sin død ble hun beskrevet som «en ædel Kvinde» og «en i Kristiania vel kendt Personlighed». Avisene skrev at «man saa hende stedse færdes fra det ene fattige Hjem til det andet, for at lindre Nød og Elendighed» og at «hvad Offentligheden fik Kundskab om, var den mindste Del af hendes Virksomhed». Maribo var venninne av Camilla Collett og oversatte Amtmandens Døttre til tysk samme vinter som den kom ut midt i 1850-årene. Mye tyder på at hun også hjalp og støttet Collett på andre måter. Collett hedret henne i diktet «Til Hedevig Maribo født Sonnleithner» på denne måten:
«Hun spørger mindre, hva man tror og tænker, End: Kan du hjælpes? Lider, trænger du?»
Hedvig Maribo var datter av den østerrikske juristen, regjeringsråden, librettisten og teaterdirektøren Joseph Sonnleithner (1766–1835) og Wilhelmine Mariboe. Faren var sekretær ved hoffteateret i Wien, skrev librettoen til bl.a. BeethovensFidelio og var Beethovens venn og advokat. Moren tilhørte en jødisk familie fra København. Hedvig Maribo var kusine til den østerrikske dramatikeren Franz Grillparzer og til sin senere ektemann, den norske juristen, kunsthistorikeren og mesénen Wilhelm Adelsten Maribo (1814–1901), sønn av forretningsmann og politiker Ludvig Mariboe. De giftet seg 9. august 1843 i Wien.
Filantropisk virke
Hun og ektemannen fikk ingen barn, og arven ble testamentert til Selskabet for Norges Vel og ulike legater. Et legat etter fru Hedvig er Hedvig Maribo f. Sonnleithners Legat for trengende husvarme i Kristiania/Oslo.
Hedvig Maribo engasjerte seg for fattige og vanskeligstilte kvinner, og for kvinners deltagelse i samfunnslivet. Da hun kom til Norge i 1843 ble hun tidlig engasjert i arbeidet for vanskeligstilte. Hun ble på denne tiden kjent med Henriette Wegner, som også var innvandrer med tyskspråklig bakgrunn og som var en av hovedstadsområdets ledende damer på den tiden, bosatt på Frogner Hovedgård. De satt i flere tiår i styret i Understøttelsesselskabet for Husarme, som hadde blitt grunnlagt i Christiania i 1838 og der Wegner hadde vært med siden starten. Sammen med Wegner og fire andre grunnla hun i 1850 det som ble Norges første kvinneorganisasjon, som arbeidet for fattige gravide og mødre. Dette tidlige engasjementet kom til å bli starten på et svært bredt samfunnsengasjement for Maribo.
Ekteparet Hedvig og Wilhelm Adelsten Maribo ble nære venner av familien Wegner gjennom tre generasjoner og også gudforeldre til Henriette Wegners barnebarn.
I 1850 grunnla Maribo Norges første kvinneorganisasjon, Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse, sammen med fem andre kvinner: Henriette Wegner, Emilie Blich, Thina Staib, Christence Stenersen og Amalie Lindboe. Sammen med disse ble hun en av foreningens «direktricer» og hadde i flere perioder vervet som «overdirektrice». Foreningen arbeidet for fattige gravide og nybakte mødre. Stifterne mente ingen var mer trengende, og appellerte direkte til kvinnelig solidaritet og til kvinner som samfunnsborgere.
Foreningen til Fremme af kvindelig Haandværksflid
Maribo var sammen med Wegner og andre i 1862 medstifter og medlem av det første styret i Foreningen til Fremme af kvindelig Haandværksflid, som hadde som formål å «fremme Udviklingen af Kvindernes Arbeide».
Dronning Louises Asyl
I begynnelsen av 1860-årene iverksatte Maribo i samarbeid med sognepresten Johan Berg en innsamling til oppførelse av en bygning for et såkalt «Børneasyl» på Grünerløkka. Byggetomten på hjørnet av Markveien og Korsgaten ble skjenket institusjonen av brukseier Grüner. Bygningen ble innviet i 1864.
Kristiania Læseforening for Kvinder
Hedvig Maribo er mest kjent for etableringen av Kristiania Læseforening for Kvinder i 1874, etter initiativ fra Camilla Collett, som hadde gjort seg kjent med en tilsvarende innretning i København. Maribo la premissene for foreningen, og la sine planer frem for Elise Aubert. Forfatteren Johanne Vogt ble også involvert i det tidlige arbeidet. Deres siktemål var en leseforening for «dannede damer» og da spesielt for dem som hadde dårlig råd, slik at de kunne få adgang til aviser, tidsskrifter og bøker. Maribo deltok i leseselskapets bestyrelse til 1888. Foreningen hadde lenge tilhold i Parkveien 62, og ble nedlagt etter hundre år, i 1974. Foreningen fikk stor betydning for kvinners deltagelse i det offentlige liv.
Camilla Colletts hyllest
Allerede før man var kommet så langt som til leseforeningens opprettelse, hedret Camilla Collett Maribo i diktet Til Hedevig Maribo – f. Sonnenleithner. Første vers lyder slik:
Man gransker Skrifter, søger flittig Kirke
Man ivrig syr til Hedningbørns Beklædning
Alt imedens man til Næstens Redning
Sjælelaase søger op at dirke
Vel ogsaa filer par dem, jevnt og tidt
At ei for stærkt i verdslig Lyst de knirke
– Men af! til Kjærlighedens sande Virke
Og Hjertets Ømhed ser man saare lidt.
Den kvindelige industriskole i Christiania
Hedvig Maribo engasjerte seg i arbeidet for opprettelsen av en fullstendig kvinnelig industriskole i Kristiania. Arbeidet ble iverksatt av Foreningen til Fremme af kvindelig Haandverksdrift, hvor Maribo spilte en ledende rolle. Den kvindelige industriskole i Christiania ble etablert i 1875.
Referanser
12Den aller tidligste kvinnebevegelsen i Norge[Hentet fra Wikidata]
↑«Christiania-Posten». 14. februar 1851. «I Generalforsamlingen blev derpaa valgt til Direktricer: Foreningens Stifterinder Fruerne Wegner, Blich, Staib, Maribo, Stenersen, og Lindboe»
