Heim ins Reich (tysk: «Hjem til Riket») var en parole som ble brukt som politisk slagord i Nazityskland. Uttrykket stammer fra 1920-årene - det er ikke korrekt at det først ble introdusert under Sudetkrisen.
I 1921/1922 utkom i Düsseldorf på Verlag Dobler Heim ins Reich. Zeitschrift für den Anschluß Deutschösterreichs und das Selbstbestimmungsrecht der anderen angrenzenden deutschen Gebiete des ehem. Oesterreich-Ungarn.
I 1923 utkom i Graz i stort opplag en kartong med påskriften Heim ins Reich! Friedensverträge sind nur Menschenwerk!
«Oesterreichisch-Deutsche Volksbund in Berlin» hadde i 1924 et Heim ins Reich-Verlag, som frem til høsten 1933 utgav et månedstidsskrift med dette navn, og som gikk inn for at Østerrike skulle forenes med Tyskland.
I 1925 arrangerte NSDAP i Wien en tilstelning for Østerrikes innlemmelse i Tyskjland, og uttrykket Heim ins Reich! ble benyttet på plakatene.
Ordene benyttes også for eksempek i et brev fra Saarbrücker Bekenntnissynode av 17. april 1934, rettet til Hitler. Parolen ble også benyttet i forkant av Saaravstemmingen den 13. januar 1935. Lignende slagord i avstemningskampen var «Deutsche Mutter, heim zu dir» og «Nix wie hemm».
Ordene ble svært hyppig brukt både i forbindelse med Østerrike og Sudetenland i årene som fulgte.
Parolen be benyttet av Konrad Henlein, som under Sudetkrisen den 15. september 1938 spredte et opprop som sluttet med ordene:
«Wir wollen als freie deutsche Menschen leben! Wir wollen wieder Frieden und Arbeit in unserer Heimat! Wir wollen heim ins Reich! Gott segne uns und unseren gerechten Kampf.»
«Vi vil leve som frie tyske mennesker! Vi vil ha arbeid og fred i vår hjembygd! Vi vil hjem til Riket! Gud signe oss og vår rettferdige kamp.»
Heim ins Reich som kampanje innebar at alle tyskere som bodde utenfor Tyskland skulle forenes i Großdeutschland. Hitler krevde at tyskspråklige områder, for eksempel Østerrike og Sudettyskland, skulle inkorporeres i Det tredje rike. Denne ekspansionspolitikk bidro i høy grad til annen verdenskrigs utbrudd i 1939.