| Helen Vendler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. apr. 1933 Boston | ||
| Død | 23. apr. 2024 Laguna Niguel | ||
| Beskjeftigelse | Litteraturkritiker, lyriker, journalist, skribent, anglist, universitetslærer, filolog, litteraturviter | ||
| Utdannet ved | Emmanuel College Harvard University (–1960; akademisk grad: ph.d., studieretning: engelsk litteratur, amerikansk litteratur) | ||
| Ektefelle(r) | Zeno Vendler | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Jefferson Lecture (2004)
Guggenheim-stipendiet (1971; arbeidsområde: engelsk litteratur) Henry Allen Moe Prize (2000) National Book Critics Circle Award in Criticism (1980) Truman Capote Award for Literary Criticism (1996) James Russell Lowell Prize (1969) | ||
Helen Hennessy Vendler (født Helen Hennessy; 1933–2024) var en amerikansk litteraturkritiker, mer spesifikt kritiker av engelskspråklig poesi.
Hennessy ble født i Boston våren 1933 som datter av et katolsk par som begge var lærere. Etter å ha fullført videregående skole, begynte hun, på foreldrenes oppfordring, å studere ved Emmanuel College, en katolsk institusjon i Boston. Hun hadde vært fascinert av poesi siden barndommen, men oppdaget at engelsk litteratur der ble undervist nesten utelukkende i forbindelse med morallitteratur, så hun gikk over til å studere kjemi. Etter å ha fullført eksamen i 1954, reiste hun til Université catholique de Louvain i Belgia, med hjelp av Fulbright-programmet, for å studere matematikk. Der endret hun studieretning til fransk og italiensk litteratur. Da hun kom tilbake til USA, tok hun først noen engelskkurs ved Boston University før hun begynte på et doktorgradsprogram ved Harvard University. Selv om hun i utgangspunktet møtte et sexistisk miljø i den engelske avdelingen der, ble hun i 1959 den første kvinnen som ble tilbudt en veilederstilling. I 1960 tok hun doktorgraden sin med en avhandling om William Butler Yeats. Ved Harvard møtte hun også Zeno Vendler (1921–2004), en filosof som også tok doktorgrad. Han var jesuittprest på den tiden, men han brøt med sine ordensløfter om sølibat da han møtte Hennessy. De to giftet seg i 1960, men skilte seg fire år senere.
Etter å ha tatt doktorgraden, arbeidet Vendler først som foreleser ved Cornell University, Haverford College, Swarthmore College og Smith College før hun begynte ved Boston University som førsteamanuensis i 1966. Hun ble professor der i 1969. Fra 1981 returnerte hun til Harvards engelske avdeling, først som gjesteprofessor, før hun takket ja til et permanent professorat der i 1985. I 1990 ble hun utnevnt til Arthur Kingsley Porter University Professor ved Harvard. Samtidig etablerte hun seg som poesikritiker. I 1966 begynte hun å skrive den årlige analysen av nylig publiserte diktsamlinger for Massachusetts Review, og kort tid etter ble hun invitert til å skrive for New York Review of Books og The New York Times Book Review. Fra 1978 til 1996 var hun poesikritiker for det innflytelsesrike magasinet The New Yorker før hun flyttet til The New Republic. Gjennom årene etablerte hun seg som en av de mest innflytelsesrike kritikerne av amerikansk poesi. Hun var fast jurymedlem for Pulitzerprisen og National Book Award. I en anmeldelse i The New York Times fra 2015 beskrev Joel Brouwer Vendler som, sammen med Harold Bloom, den mest innflytelsesrike nålevende kritikeren av engelskspråklig poesi. Vendlers metodikk som kritiker motarbeidet moderne trender. Hun stolte i stedet på en klassisk analyse av hvert enkelt ord og vers, ofte beskrevet som nærlesning. Vendler selv avviste imidlertid denne kategoriseringen og uttalte at hun ønsket å forstå et dikt fra forfatterens perspektiv.
Fra 1960-tallet og utover publiserte Vendler flere monografier der hun intensivt studerte poesien til spesifikke poeter. Hun publiserte først doktoravhandlingen sin i 1963, før hun fikk anerkjennelse med analyser av verkene til Wallace Stevens (1969) og George Herbert (1975). Senere fokuserte hun blant annet på verkene til Seamus Heaney og odene til John Keats. I 1997 presenterte hun en omfattende studie av alle Shakespeares sonetter , The Art of Shakespeare's Sonnets. Hun har siden publisert utvalg av sine essays og anmeldelser i flere antologier. Fra 2007 til 2010 var hun visepresident for litteratur ved American Academy of Arts and Letters. I 2009 ble Vendler hedret med et festskrift med tittelen *Something Understood: Essays and Poetry for Helen Vendler *. Hun døde våren 2024 i Laguna Niguel i California, i en alder av 90 år av kreft, og etterlot seg en sønn og to barnebarn.