Hemulen er en av figurene i Tove Janssons bøker om Mummitrollet, utgitt fra 1945 til 1970. Hemulen, eller egentlig hemulene, introduseres allerede i den første av bøkene, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945), der de er distré samlere. Hemulen er et egennavn som brukes om flere figurer av arten hemuler i bøkene. De er sjefete, humørløse og glade i å samle og organisere. De «representerer det ordnede samfunn. Pliktmenneskene.» De er velmenende, men uten evne til å lytte og uten følelse for nyanser. I de første bøkene framstår de mest som samlere, men etter hvert, fra og med Farlig midtsommer (1954), framstår de mer som et ordenspoliti.
Hemulene ligner på mummitrollene, men er slankere og høyere. De er kledd i en blå kjortel. Navnet Hemulen viser til det svenske ordet hemul, som er et juridisk faguttrykk noenlunde tilsvarende «rettmessig».
I Småtrollene og den store oversvømmelsen og Kometen kommer (1946) opptrer en hemul som var frimerkesamler, men som har gått over til å samle planter. I Mummipappa på eventyr (1950) forteller Mummipappa om sin oppvekst på barnehjem, hvor en kvinnelig hemul var bestyrer. I Trollvinter (1957) opptrer en sportslig, friskfyraktig hemul som skiløper. I den siste boken, Sent i november (1970), symboliserer Hemulen motsetningen mellom trygghet og eventyrlyst.