| Henrik Stampe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. jan. 1713 | ||
| Død | 10. juli 1789 (76 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, filosof, jurist, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Sankt Petri kirke | ||
| Utmerkelser | Hvit ridder (1769) Troskapsordenen (1770) | ||
Henrik Stampe (1713–1789) var en dansk jurist, generalprokurør og statsminister.
Henrik Stampes foreldre var provst Jens Stampe (død 1733), prest i Hammer, Horsens, Sulsted og Ajstrup menigheter i Aalborg Stift, og Christine Amalie født Thestrup, en datter av biskop Frants Thestrup. Stampe var den eldste av åtte søsken. Han ble i 1728 student. Etter å ha bestått teologisk embetseksamen i København studerte Stampe filosofi, jus, matematikk og fysikk i Marburg, og endte med jus som sitt hovedstudium.
Fra 1741 var han professor i filosofi ved Københavns Universitet etter å ha tapt konkurransen om et professorat i rettsvitenskap til Peder Kofoed Ancher.
Fra 1753 var Stampe professor juris og samme år ble han også generalprokurør, hvilket gav ham sete i kanselliet. Generalprokurøren var datidens juridiske konsulent for konge og regjering, og han hadde også plass i Høyesterett.
Stampe er spesielt kjent for sine erklæringer, en rekke juridiske betenkninger som han utarbeidet i sin egenskap som generalprokurør. Disse er senere gitt ut og anses som gode eksempler på dyktig forvaltning i eneveldets Danmark-Norge. Selv om eneveldets embetsapparat var snirklete og hadde samme personer i mange embeter, holdt Stampe etter inspirasjon fra Montesquieu fast på at i hvert fall den dømmende makt måte være adskilt fra den utøvende. Stampe ble slik en av de tidligste forkjempere for rettssikkerheten. Han ble begravet i Sankt Petri kirke (København).