Henry Haagensen

Henry Haagensen
Haagensen ca. 1957.
Født25. sep. 1924Rediger på Wikidata
Narvik
Død2. mars 1999Rediger på Wikidata (74 år)
Narvik
BeskjeftigelseDanser, koreograf, scenograf Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Henry Gundleiv Haagensen (1924–1999) var en norsk danser, koreograf, ballettpedagog og scenograf. Han regnes som en pioner for den kunstneriske dansen i Nord-Norge, og etablerte landsdelens første fulltids ballettskole i Narvik i 1951.

Tidlig liv og utdanning

Haagensen vokste opp i Narvik under enkle kår som den yngste av fire brødre. Interessen for dans ble vekket tidlig, blant annet gjennom Hollywood-filmer og artister som Fred Astaire. Han begynte med steppdans som 11-åring og deltok i lokale amatørteateroppsetninger.

I 1945 flyttet han til Oslo for å satse på en scenekarriere. Han studerte ved Den Norske Danseskole under Gerd Kjølaas, som introduserte ham for fridans og ekspresjonistisk dans. I tillegg tok han timer i klassisk ballett hos Trygve Norman.

Karriere som danser

Fra 1949 var Haagensen tilknyttet Ny Norsk Ballett, hvor han turnerte i Norge og i England. Med kompaniet medvirket han i verk som Tyrihans, Mot Ballade og Henry VIII. Under gjestespill i Oslo i 1950 opptrådte han sammen med internasjonale stjerner som Margot Fonteyn og Robert Helpmann.

Haagensen arbeidet også som danser og skuespiller ved Studioteatret og Det Norske Teatret. I 1951 satte en alvorlig ryggskade, påført under en turné med Riksteateret, en stopper for hans karriere som utøvende danser.

Haagensens Ballettskole

Etter skaden returnerte Haagensen til Narvik og overtok i 1951 elevene etter Gunvor Bjørhus. Samme år etablerte han Haagensens Ballettskole, som han drev frem til 1982. Skolen ble en sentral kulturinstitusjon i Narvik, og det anslås at mellom 1 500 og 2 000 elever fikk undervisning der i løpet av perioden.

Mellom 1964 og 1966 drev han også en avdeling av ballettskolen i Harstad. Haagensen var kjent som en streng, men karismatisk pedagog, med sterk vekt på disiplin og profesjonalitet. Elevene hans medvirket jevnlig i større lokale produksjoner, blant annet Presseshowet under Vinterfestuka, samt i operaoppsetninger i samarbeid med Den Norske Opera.

Virksomheten viser hvordan Haagensens ballettskole utviklet seg til en sentral del av det sceniske kulturlivet i Narvik og regionen gjennom flere tiår.

Dato / År Program / Produksjon Sted / Detaljer
1952 Første elevoppvisning (2. juni) Kinoteateret (Håkonshallen).
1957–1960 Årlige elevoppvisninger Folkets Hus (Teatersalen).
1961 Kavalkaden 1961: «Vi blar I minnen bok 1901–1961» Folkets Hus.
1962 10-årsjubileum Folkets Hus.
1963–1964 Årlige elevoppvisninger Folkets Hus.
1964 (Mai) Elevoppvisning (24. og 25. mai) Samfunnssalen, Harstad. 173 elever deltok i 14 koreografier.
1964 (Jul) Elevoppvisning jul Harstad.
1965 (Jun) Festspillene I Nord-Norge (FINN) (11. juni) Samfunnsalen, Harstad. 80 studenter fremførte 15 koreografier.
1965 (Jul) Elevoppvisning jul Harstad.
1965–1966 To årlige oppvisninger & Presseshowet Folkets Hus.
1967 15-årsjubileum Folkets Hus.
1968–1969 To årlige oppvisninger & Presseshow Folkets Hus.
1969 NRK-sending: «Klarinettpolka» Under Vinterfestuka (VU).
1970 Studiebesøk til Rovaniemi En gruppe elever besøkte Narviks vennskapsby i Finland.
1970–1972 To årlige oppvisninger & Presseshow Folkets Hus.
1973 20-årsjubileum Folkets Hus. Henrys niese Elin Halasz medvirket.
1974–1975 To årlige oppvisninger & Presseshow Folkets Hus.
1975 Narr-Vikinger Revy i samarbeid med Tore H. Schistad under VU, Folkets Hus.
1976 Det Hviskes og Tiskes ut på Byen Revy i samarbeid med Tore H. Schistad under VU, Folkets Hus.
1976 Den Norske Opera (DNO): «Den Glade Enke» Haagensens elever danset i DNOs oppsetning i Narvik.
1976 (Des) Elevoppvisning jul Folkets Hus.
1977 Vi Jubilerer Revy m/Schistad.
1978 (Feb) 25-årsjubileum (19. februar) Folkets Hus. 81 utøvere, 12 koreografier over to akter.
1978 (Jun) «Ska vi dains for dæ?» (18. juni) Harstad Cinema (Harstads 75-årsjubileum). 35 utøvere. NRK-opptak.
1979 26. elevoppvisning (16. desember) Folkets Hus. Siste offisielle store elevoppvisning for skolen.
1981 Elevoppvisning (desember) Samarbeid med Kirsten Lian. Haagensen jobbet backstage.

Detaljer om programmet i «Ska vi dains for dæ?» (1978):

Produksjonen i Harstad var delt i fire akter med følgende utvalgte numre:

Medvirkende solister (1978): Nina Witzoe (Trepak), Kirsten Vollan, Kjersti Olsen, Lise Aanes, Grete Gjerstad, Merete Leming og Marit Walleniussen.

Programmer og scenisk virksomhet

Teater, scenografi og annet kunstnerisk arbeid

Ved siden av undervisningsvirksomheten arbeidet Haagensen som scenograf og dekoratør. I perioden 1955–1957 hadde han permisjon fra ballettskolen for å være assistent for scenograf Arne Walentin ved Det Norske Teatret.

I tillegg til sin egen skole, var Haagensen ansvarlig for scenografi, lysdesign, dekorasjoner og ofte koreografi for en lang rekke stykker i Narvik Teaterlag og Narvik Revyamatører inkludert Peer Gynt (1951), Himlen har ingen takrenne (1951), og Mot Ukjent Havn (1966) der Haagensen medvirket som skuespiller og hadde ansvar for scenografi, lysdesign og koreografi. Haagensen var også aktiv innen rosemaling og kostymedesign. Han medvirket blant annet som skuespiller, scenograf og koreograf i oppsetningen av ''Himlen har ingen takrenne'' i 1951.

Utmerkelser og ettermæle

For sin innsats for kulturlivet mottok Haagensen flere utmerkelser, blant annet:

Etter pensjoneringen i 1982 ble ballettskolen videreført av hans tidligere elev Kirsten Lian. Et portrett av Haagensen henger i dag i Teatersalen i Folkets Hus i Narvik, som en anerkjennelse av hans betydning for byens kulturliv.

Referanser

  1. 1 2 Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pc00000003063881[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ «Henry Gundleiv Haagensen - Døde 1951-2017 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 29. januar 2026.
  3. 1 2 Ellingsen, Fiona Jane (2024). «Henry Haagensen: Du ble danser, Haagensen, og fulgte ballett!». Årbok for Narvik 2024. Narvik: Narvik historielag. s. 14. ISBN 978-82-693261-1-6. «En utenlandstur i 1950 til England sammen med Ny Norsk Ballett ble det også. Henry Haagensen er nr. 3 fra høyre i 3. rad. Foto Fernanda S.S.»
  4. ↑ Haagensen, Hjørdis (12. mars 1999). «Minneord». Fremover.
  5. ↑ Kjølaas, Gerd (1998). «Ny Norsk Ballett». Dans, Ropte Livet. Oslo: @Gerd Kjølaas. s. 108–112. ISBN 91-973091-2-5. «Henry Haagensen var tett tilknyttet Ny Norsk Ballett, som var landets første profesjonelle ballettgruppe. Han startet først som aspirant i noen år før han fikk en fast dansestilling i ensemblet sommeren 1949»
  6. ↑ Hansteen d.y., Valdemar (1989). «Louise Browne Forlater Landet». Historien om norsk ballett. Oslo: Universitetsforlaget AS. s. 106. ISBN 82-00-02888-7. «Midt på bildet ses Bergljot Clausen som Askepott med Henry Haagensen som Prinsen»
  7. 1 2 Ellingsen, Fiona Jane (2022). «Ny Norsk Ballett (New Norwegian Ballet)». Come Dance With Me! The History of theatrical dance in Narvik. Narvik: Skogheim Dans Forlag. s. 132–136. ISBN 978-82-303-5604-3.
  8. 1 2 Richardson, Philip J.S. (1. oktober 1949). «Norwegian Ballet in England». The Dancing Times, October 1949: 19–20.
  9. ↑ Gjestespillet i 1950: Den 30. januar 1950 inviterte Gerd Kjølaas og Louise Browne de internasjonale stjernedanserne Margot Fonteyn og Robert Helpmann til et gjestespill med Ny Norsk Ballett. Forestillingen fant sted på Det Nye Teater i Oslo. Haagensen var på dette tidspunktet fast danser i ensemblet, og han beskrev senere dette som sin aller største opplevelse. Hans elever lyttet senere trollbundet til historiene om da han danset med Fonteyn og Helpmann
  10. ↑ Samtidsvitner: Hans deltakelse i kompaniet er også dokumentert gjennom intervjuer med kollegaen Fernanda_Sparre_Smith, som husket Henry som en stille ung mann i starten av sin karriere
  11. ↑ Fremover, 3. februar 1978: Artikkelen har tittelen «Haagensen Ballettskole Jubilerer 25 år med dans, men ikke alltid på roser».
  12. ↑ Fremover, 16. desember 1978: En annen omfattende artikkel skrevet av K. Mikalsen med tittelen «Ballett-trinn gjennom 25 år med Henry Haagensen».
  13. ↑ Avisen Fremover skriver at Henry Haagensen overtok etter Gunvor Bjørhus, i en artikkel fra 23. november 1991 med tittelen «… som en virvelstorm», skrevet av P.H. Berg
  14. ↑ Overdragelsen i 1982: Henry Haagensen drev sin egen private ballettskole frem til han gikk av med pensjon i 1982. Skolen ble da ikke lagt ned, men overtatt av hans tidligere elev Kirsten Lian, som etablerte Kirsten Lians Ballettskole samme år.
  15. ↑ Aviskilder som dokumenterer Henry Haagensens ballettskole og virksomhet i Harstad, spesielt i perioden 1962―1966. Harstad Tidende: 1. februar 1964, 19. mai 1964, 25. mai 1964, 17. august 1964, 4. juni 1965 Fremover: 18. februar 1964, 9. september 1964, 27. februar 1962 og 12. desember 1973. Ofotens Tidende: 1966 og Lofotposten: 24. mai 1957.
  16. ↑ Ellingsen, Fiona Jane (1922). «Kapittel 4 og 5». Come Dance With Me! The History of theatrical dance in Narvik. Narvik: Skogheim Dans Forlag. s. 77, 88–90. ISBN 978-82-303-5604-3.
  17. ↑ Fremover, 16. desember 1978: I portrett-intervjuet «Ballett-trinn gjennom 25 år med Henry Haagensen», Fremover, 23. mars 1976: Denne kilden omtaler ballettens deltakelse under Vinterfestuka (VU) i 1976. Haagensen mottok samme år utmerkelsen «Æresrallar» for sitt mangeårige bidrag til slike produksjoner. Fremover, 25. april 1981: Artikkelen «Henry Ballettmester». Fremover, 12. mars 1999: I Haagensens nekrolog nevnes hans livslange innsats for scenekunsten.
  18. ↑ Ellingsen, Fiona Jane (2024). «Henry Haagensen: Du ble danser, Haagensen, og fulgte ballet!». Årbok for Narvik 2024. Narvik: Narvik Historielag. s. 16. ISBN 978-82-693261-1-6. «Henry Haagensen arbeidet som assistent for sjefsscenograf Arne Walentin ved Det Norske Teatret (DNT) i perioden 1955 til 1957.»
  19. ↑ Ellingsen, Fiona Jane (2022). «Kapittel 2 Henry Haagensen». Come Dance With Me! The History of theatrical dance in Narvik.. Narvik: Skogheim Dans Forlag. s. 42. ISBN 978-82-303-5604-3. «Bilde: Nationaltheatret (Det Norske Teatret), St. Hans 1951. Henry Haagensen ytterst til venstre i fremste rad. Kilde: Henry Haagensens utklippsbok»
  20. ↑ Fremover (1951) og Odd Finseth: Da Haagensen kom tilbake fra Oslo og spilte hovedrollen i «Vi stoler på deg, Chris» i 1951, skrev redaktøren i Fremover, Odd Finseth, en strålende anmeldelse. Han stilte spørsmål ved om byen i det hele tatt trengte profesjonelle gjestespill når de hadde så «førsteklasses amatører» som Haagensen og hans kolleger,
  21. ↑ Rosemalingskurs gjennom AOF: Haagensen underviste i rosemaling for voksne gjennom Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) i Narvik.
  22. ↑ Programmet til Himlen har ingen takrenne (1951)
  23. ↑ Rallarklubben (1981). «Æres Rallare og Svarta Bjørn». Besøkt 29. januar 2026. «Utnevnelsen av Æres-Rallar og Æres-Svarta Bjørn tilhører Stiftelsen Vinterfestuka. Utmerkelsen ble etablert for å hedre personer som var med på anlegget på Ofotbanen eller om har vært med på å bygge opp Narvik by. Henry Haagensen ble tildelt utmerkelsen Æresrallar (Honorary Navvy of Narvik City) under Vinterfestuka i mars 1976. Utmerkelsen ble gitt som en anerkjennelse for hans omfattende bidrag til kulturlivet og hans årlige kunstneriske innslag under festivalen over en periode på 25 år."»

Litteratur

Eksterne lenker