Narvik Teaterlag (tidligere Narvik Vels Teaterlag) er et amatørteaterlag i Narvik i Nordland. Teaterlaget ble stiftet 5. mars 1945 av Narvik Vel som et ledd i gjenoppbyggingen av byens kulturliv etter andre verdenskrig. Teaterlaget var organisert som en del av Narvik Vel frem til 1953, da det ble skilt ut som egen organisasjon og tok navnet Narvik Teaterlag. Laget utviklet seg i etterkrigsårene til en av de mest aktive amatørteatergruppene i Nord-Norge.
Narvik Vels Teaterlag ble etablert etter en amatørteaterkonkurranse i Narvik i 1945, hvor rundt 35 deltakere bidro til å danne grunnlaget for det nye ensemblet. Lagets første leder var Marit Røger, og flere av deltakerne fra den første konkurransen fortsatte som sentrale medlemmer i senere oppsetninger.
Forløperen til Narvik Teaterlag var «Den Dramatiske Klubb», som ble etablert tidlig på 1900-tallet med Bernard Schattenstein som en sentral drivkraft. Under andre verdenskrig lå revy- og teatermiljøet i Narvik i hovedsak nede, men etter krigen ble aktiviteten gjenopptatt gjennom etableringen av Narvik Vels Teaterlag i 1945.
Teaterlaget hadde sin første forestilling på Verdensteateret i Narvik den 28. mars 1945, mens Norge fortsatt var under tysk okkupasjon. Produksjonen ble stanset av okkupasjonsmyndighetene fordi manuskriptet ikke var forhåndsgodkjent.
Den første forestillingen etter frigjøringen fant sted 17. mai 1945 i Håkonshallen. Under ledelse av Marit Røger ble det fremført en kabaret med deltakelse fra lokale amatører, norske soldater og tidligere krigsfanger. Overskuddet fra forestillingen ble donert til Biskop Krohn-Hanssens fond for krigsenker.
En av de første større produksjonene var operetten Greven av Pompadonien, som hadde premiere i Håkonshallen i november 1947. Forestillingen ble godt mottatt av publikum og presse, og teaterlaget gjennomførte senere gjestespill blant annet i Bardufoss og Tromsø.
Teaterlaget satte i de første årene opp en rekke forestillinger, inkludert Himlen har ingen takrenne, Peer Gynt og Den siste dag, og etablerte seg som en sentral kulturinstitusjon i byen.
I etterkrigsårene utviklet Narvik Vels Teaterlag seg til en av de mest aktive amatørteatergruppene i landsdelen, med regelmessige oppsetninger av klassiske dramaer, komedier og revyer.
I 1957 bestå styret av formann: Esther Jervan. Viseformann var Arnt Dahl. Thor Gravdal var sekretær. Kasserer Harda Nathalie Skarbo og styremedlem Inge Kristiansen. For å bli medlem krevdes «både stor interesse og en del talent».
En viktig periode i teaterlagets historie begynte i 1949, da Arnt Dahl og hans kone Helene (Babs) Dahl flyttet til Narvik fra Oslo. Han arbeidet som resepsjonssjef ved Grand Hotel i Narvik, men var samtidig en sentral drivkraft i teaterlaget som instruktør og skuespiller.
Under Dahls ledelse og instruksjon ble det satt opp en rekke større produksjoner. Blant de mest omfattende produksjonene var Henrik Ibsens Peer Gynt i 1951. Oppsetningen involverte rundt 100 medvirkende fra Narviks kulturliv, inkludert medlemmer av Narvik Orkesterforening og lokale dansere, og ble sett av over 3000 mennesker.
Andre sentrale bidragsytere i denne perioden inkluderte Henry Haagensen samt skuespillere som Esther Jervan og Erling Østbye.
I løpet av sin tid i Nord-Norge var Arnt Dahl også knyttet til etableringen av Hålogaland Teater i Tromsø. I 1968–1969 arbeidet Dahl som sekretær for teaterarbeidet.
Han flyttet senere til Stavanger, hvor han ble fast ansatt ved Rogaland Teater.
I perioden fra 1950 til 1966 deltok Arnt Dahl i samtlige av Narvik Vels Teaterlags 19 produksjoner, og instruerte flertallet av dem.
I 1969 fremførte Arnt Dahl H. Wiers-Jensens Jan Herwitz (Gamle Bergensbilder) som enmannsforestilling i regi av Folkeakademiet. Forestillingen ble blant annet oppført i Neshallen på Stokmarknes 28. mai 1969.

| År | Stykke | Forfatter | Spillested |
|---|---|---|---|
| 1950 | Dollarprinsen (Hjerter i galopp) | Julius Andersen | Håkonshallen |
| 1950 | Kjærlighetens komedie | Henrik Ibsen | Håkonshallen |
| 1951 | Memalmi (NM-revy) | P. Tolderlund-Hansen | Håkonshallen |
| 1951 | Peer Gynt | Henrik Ibsen | Håkonshallen (Narviks 50-års jubileum) |
| 1951 | Himlen har ingen takrenne | Tolderlund Hansen | Håkonshallen |
| 1951 | Vi stoler på deg, Chris | Bjarne Runhøyde | Håkonshallen |
| 1952 | Den siste dag | Wilhelm Krag | Håkonshallen |
| 1952 | Sus i nota (Mjølner-revyen) | – | Håkonshallen |
| 1952 | Kjære Ruth | Norman Krasna | Håkonshallen / turné i Tromsø |
| 1953 | Det lykkelige valg | Nils Kjær | Håkonshallen |
| 1954 | Arsenikk og gamle kniplinger | Joseph Kesselring | Håkonshallen |
| 1955 | Karusell | Alex Brichmann | Håkonshallen |
| 1955 | På solsiden (10-årsjubileum) | Helge Krog | Håkonshallen |
| 1956 | Skyskraperen | Avery Hopwood | Folkets Hus, teatersalen |
| 1956 | Herren og hans tjenere | Axel Kielland | Folkets Hus, teatersalen |
| 1961 | Kavalkade 1961 | – | Folkets Hus, teatersalen |
| 1962 | The Trial of Mary Dugan | Bayard Veiller | Folkets Hus, teatersalen |
| 1963 | Helt siden Paradiset | J. B. Priestley | Folkets Hus, teatersalen |
| 1966 | Mot ukjent havn (Mot ukjent farvann) | Sutton Vane | Folkets Hus, teatersalen |

Etter en periode med lavere aktivitet ble Narvik Teaterlag revitalisert fra begynnelsen av 1980-årene, særlig gjennom arbeidet til Vera Steine og Wigdis Aune Strømsnes. Initiativet startet da Strømsnes, etter å ha vært aktiv i amatørteatermiljøet i Vadsø, vendte tilbake til Narvik og oppdaget at det lokale teaterarbeidet var opphørt. Sammen med Vera Steine og andre interesserte ble det holdt møter hvor det gamle Narvik Teaterlags protokoller og arkivmateriale ble tatt frem, og virksomheten ble gjenopptatt.
De første produksjonene ble utviklet i nært samarbeid med amatørteaterorganisasjonen HATS og med støtte fra lokale kulturinstitusjoner. Teaterlaget fikk etter hvert tilgang til øvings- og forestillingslokaler ved Frydenlund videregående skole og senere Folkets Hus i Narvik. Blant de tidlige oppsetningene var Harry Westrheims «Fattigmannspoker med ukjent joker» i 1986, som ble fremført under Vinterfestuka og senere ved åpningen av det helt nye kulturhuset med bibliotek i Koskuskulle, Gällivare. Oppsetningen markerte starten på en ny aktiv periode for teaterlaget.

Gjennom 1980- og 1990-årene utviklet Narvik Teaterlag et bredt repertoar av revyer, komedier og dramatiske forestillinger, ofte med lokalhistoriske temaer. Oppsetningen «Liv og røre i Rombaksbotn» i 1988, med medvirkning fra lokale musikere og dansere, ble særlig viktig og bidro til økt interesse for teaterlaget. Blant de medvirkende i oppsetningen var blant andre Vera Steine, Wigdis Aune Strømsnes, Torbjørn Benjaminsen, Tove Skillingstad, Vera Lindberg, Willy Vøllo, Grethe Skarsfjord Havaas, Tina Bøler Seines, Christian Roman og Anne Lise Christensen. Vera Steine og Wigdis Aune Strømsnes ble sentrale drivkrefter både som skuespillere, instruktører og organisatorer, og bidro til å etablere revyfiguren «Narvikdamene», som ble en populær del av teaterlagets forestillinger.
Teaterlaget oppnådde etter hvert stor lokal oppslutning og deltok også i regionale og nordiske teaterfestivaler. Aktiviteten fortsatte inn i senere tiår med nye oppsetninger, samarbeid med profesjonelle instruktører og produksjoner ved Narvik kulturhus, noe som befestet Narvik Teaterlags rolle som en viktig aktør i byens kulturliv.
I etterkrigsårene benyttet teaterlaget Håkonshallen som hovedscene. Etter åpningen av Folkets Hus i Narvik i 1956 ble teatersalen der et sentralt spillested for lagets produksjoner. En av de tidlige oppsetningene i de nye lokalene var Axel Kiellands Herren og hans tjenere.
Teaterlaget har gjennom sin historie satt opp et bredt repertoar, inkludert klassiske verk av Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, samt moderne dramaer, operetter, revyer og musikaler.
Narvik fikk i denne perioden også besøk av kjente norske skuespillere som Per Aabel, Alfred Maurstad og Einar Sissener.
Etter en periode med lavere aktivitet ble Narvik Teaterlag revitalisert fra 1976. Laget startet med sju medlemmer og hadde etter kort tid over tjue aktive deltakere. Laget utviklet et omfattende repertoar av revyer, komedier og dramatiske forestillinger, ofte i samarbeid med lokale musikere og kulturinstitusjoner og med oppsetninger under Vinterfestuka, ved Folkets Hus og senere Narvik kulturhus.
| År | Produksjon | Forfatter |
|---|---|---|
| 1976 | Amputasjon | Jens Bjørneboe |
| 1977 | En tyv på taket er bedre enn en knute på tråden | Dario Fo |
| 1980 | Julerosen | Selma Lagerlöf |
| 1981 | Spelemann på taket | Arrangement |
| 1982 | Liv og røre i Rombaksbotn (urpremiere) | Harry Westrheim |
| 1984 | Sprit, hor og rallablod | Vera Steine |
| 1986 | Fattigmannspoker med ukjent joker | Harry Westrheim |
| 1987 | Revy: Rundt Malmdungen | skrevet av lagets medlemmer |
| 1987 | Sprit, hor og rallablod | Vera Steine |
| 1988 | Den spanske flue | Arnold og Bach |
| 1988 | Liv og røre i Rombaksbotn | Harry Westrheim |
| 1989 | Den spanske flue | Arnold og Bach |
| 1989 | Liv og røre i Rombaksbotn | Harry Westrheim |
| 1989 | Knivkarlsen | Lennart Lidström |
| 1990 | Turné: Den spanske flue | Arnold og Bach |
| 1991 | Spelemann på taket | Jerry Bock / Joseph Stein |
| 1991 | Piken i bilen | Avery Hopwood |
| 1992 | Liv og røre i Rombaksbotn | Harry Westrheim |
| 1993 | Revy: Looking for Narvik | – |
| 1994 | Arsenikk og gamle kniplinger | Joseph Kesselring |
| 1994 | Kulturtoget | – |
| 1995 | Småborgerbryllup | Bertolt Brecht |
| 1996 | Komedie i mørke | Peter Shaffer |
| 1997 | Revy: I rivende utvikling | – |
| 1998–1999 | Knivkarlsen | Lennart Lidström |
| 2000 | Revy: Stor i haikjæften | – |
| 2001 | Den store barnedåpen | Oscar Braaten |
| 2002 | Revy: Schnakkes – samme | – |
| 2002–2003 | Tut og kjør | Dario Fo |
| 2004 | Revy: Byen vi rives i | – |
| 2005 | Rett i lomma | Michael Cooney |
| 2006 | Svart gull | Vera Steine |
| 2007 | Øverst på Richters skala | – |
| 2008 | Bør Børsson Jr. (utdrag) | Johan Falkberget |
| 2009 | Kalle Kaviar | Kasper Munk |
| 2010 | Revy: De elendigste | – |
| 2010 | Jakten på julegavene | Marita Havaas Olsen |
| 2011 | Jakten på julegavene | Marita Havaas Olsen |
| 2012 | Skaff meg en tenor | Ken Ludwig |
| 2013 | Kalenderpikene | Tim Firth |
| 2013 | Lørdags kveld i Rombaksbotn | Vera Steine |
| 2014 | Jakten på julegavene | Marita Havaas Olsen |
| 2015 | Arsenikk og gamle kniplinger | Joseph Kesselring |
| 2017 | Vi sjekker inn | – |
| 2018 | Åsted Narvik | Marita Havaas Olsen |
| 2020–2021 | Krigshistorien på 60 minutter | – |
| 2022 | Mord over en lav sko | Knut Nærum |
| 2023 | Revy: Alt for Narvik | – |
| 2024 | Violetas stue | – |
| 2024 | To vasker bedre enn en | Vera Steine |
| 2025 | Skinnet bedrar | Knut Nærum |
| 2026 | Israel Riiges Café | skrevet av lagets medlemmer |
Narvik Vels Teaterlag regnes som en viktig del av utviklingen av scenekunstmiljøet i Nord-Norge i etterkrigstiden. Teaterlagets virksomhet bidro til å bygge opp et lokalt publikum og et aktivt scenemiljø, og var en del av det kulturelle grunnlaget for etableringen av profesjonelt teater i landsdelen, herunder Hålogaland Teater.
I 1994 ble Narvik Teaterlag tildelt Narvik kommunes kulturpris for sin innsats for byens kulturliv.