Narvik Byorkester er et amatørorkester i Narvik i Nordland. Orkesteret ble stiftet høsten 1915 under navnet Narvik Orkesterforening og holdt sin første konsert 2. januar 1916. Formålet var "fremme og forståelsen for musikkens betydning i det kulturelle liv, og lysten til selv å spille". Gjennom mer enn hundre år har orkesteret vært en del av det organiserte musikklivet i regionen og har samarbeidet med kor, solister og operaselskaper. Orkesteret mottok Narvik kommunes kulturpris i 2006.
Historie
Etablering og de første årene (1915–1920)
Musikkinteressen i Narvik vokste frem i takt med byens utvikling som industri- og jernbaneby. Allerede i 1903 eksisterte et ensemble omtalt som «Narvik Orchester», men dette ble oppløst etter få år.
Narvik Orkesterforening ble etablert høsten 1915. Den første offentlige konserten ble holdt 2. januar 1916 i Godtemplarlokalet (Losje Narvik) under ledelse av Marselius Lind. Programmet åpnet med Giacomo MeyerbeersKroningsmarsj fra operaen Profeten og omfattet både orkesterverk og solistinnslag. Orkesteret besøkte Kiruna allerede samme våren. I de første årene besto orkesteret av om lag 16 musikere og fungerte i hovedsak som et salonorkester.
Høsten 1918 mistet orkesterforeningen to av sine viktigste musikere da dirigenten Marselius Lind og fløytisten Henrik Mørk døde under spanskesyken. Selv om Henrik Olsen overtok dirigentansvaret, avtok virksomheten gradvis, og i 1919–1920 opphørte orkesterets aktivitet. Et senere forsøk på å gjenoppta virksomheten lyktes ikke, og først i 1927 startet gjenreisningen av orkesteret.
Gjenreisning og vekst (1927-1939)
Våren 1927 ble et mindre ensemble satt sammen i forbindelse med Narvik Mannskors oppføring av Kong Inge av Gregorius Dagson. Dette ble starten på gjenreisningen av Narvik Orkesterforening, som gjenopptok ordinær virksomhet samme høst under ledelse av Peder Nordsjø.
I 1930-årene ble virksomheten gradvis utvidet. Den tyske fiolinisten Georg Kräusel overtok som dirigent i september 1930. Fiolin var hans hovedinstrument, men han behersket også flere andre instrumenter. Under Kräusels ledelse opplevde orkesteret en betydelig kunstnerisk utvikling med økt aktivitet og et bredere konsertrepertoar. I 1939 overtok Thomas Reinkjøp den musikalske ledelsen, samtidig som Henry Rasmussen ble utnevnt til orkesterets første konsertmester.
Det ble også arbeidet målrettet med rekruttering av yngre musikere. I 1932 ble Narvik Gutteorkester etablert som et tiltak for å sikre tilveksten av nye orkestermusikere.
Andre verdenskrig
Krigshandlingene i Narvik i 1940 rammet orkesteret hardt. Under kampene mistet fløytisten Torleif Karoliussen livet, og orkesterets arkiv, noter og en stor del av instrumentene gikk tapt i bybrannen. Til tross for dette ble det allerede høsten 1940 holdt styremøte og generalforsamling, og virksomheten ble gradvis gjenopptatt.
Under okkupasjonen fikk orkesteret øve i Narvik kirke med sogneprestens støtte, og kirken ble også benyttet som konsertlokale. Konsertene ble arrangert som musikkaftener for foreningens medlemmer og var godt besøkt. Samholdet blant musikerne var sterkt, og orkesteret ble oppfattet som et viktig kulturelt samlingspunkt i en vanskelig tid.
Til tross for krigen opprettholdt orkesteret et høyt kunstnerisk nivå. Pianisten Nils Mørk fremførte Edvard Griegs klaverkonsert flere ganger som solist, og våren 1943 gjestet fiolinisten Alf Sjøen Narvik med Beethovens fiolinkonsert. Pianisten Hilda Waldeland opptrådte også med orkesteret. Planer om å engasjere begge som faste solister i sesongen 1943–1944 måtte imidlertid oppgis på grunn av krigen.
Høsten 1944 fulgte orkesteret Hjemmefrontens oppfordring om kulturell boikott og innstilte den offentlige konsertvirksomheten frem til frigjøringen
Fiolinisten Henry Rasmussen var en sentral skikkelse i Narvik Byorkester gjennom flere tiår. Under årsmøtet i september 1939 ble han utnevnt til orkesterets første konsertmester, en stilling han hadde frem til 1955 da fiolinisten Arne Stoltenberg overtok, og som gjorde ham til en av orkesterets veteraner. Under andre verdenskrig ledet han også et mindre salongensemble tilknyttet orkesteret. I 1940 satt han som nestleder i orkesterets styre i den krevende tiden etter krigshandlingene i Narvik.
Rasmussen var dessuten aktiv som solist og opptrådte blant annet sammen med Stoltenberg i Johann Sebastian Bachs konsert for to fioliner under Narviks 50-årsjubileum i 1951. Da han i 1975 igjen trådte inn i rollen som konsertmester etter Ladislav Fajtl, gjorde han det til et betydelig redusert honorar for å bidra til orkesterets økonomi. Rasmussen avsluttet sitt virke i orkesteret i desember 1981, samtidig som dirigent Carl Trond Nedberg avsluttet sin periode.
Thormod Dybvik var fiolinist, dirigent og musikkpedagog. Han begynte som 16-åring i Narvik Orkesterforening i 1927, studerte senere ved Musikkonservatoriet i Leipzig og overtok som dirigent for orkesteret i 1937. Etter andre verdenskrig ledet han orkesteret fra 1946 til 1951, en periode preget av sterk kunstnerisk utvikling og et utvidet samarbeid med profesjonelle solister. Dybvik var også dirigent for Narvik Mannskor fra 1943 og bidro i en årrekke til musikklivet i Narvik som lærer ved Narvik kommunale musikkskole og som dirigent for flere kor og orkestre.
Etterkrigstiden og organisatorisk utvikling
Etter frigjøringen i 1945 ble orkesteret raskt gjenoppbygd. Under dirigentene Thormod Dybvik (1946–1951) og Carl Trond Nedberg (1952 - 1981) utviklet Narvik Orkesterforening seg fra et mindre salongorkester til et symfoniorkester med et stadig bredere repertoar og høyere kunstneriske ambisjoner.
1951 markerte et viktig vendepunkt i orkesterets historie. Gjennom et omfattende samarbeid med orkesterforeningene i Kiruna og Gällivare–Malmberget ble det arrangert regelmessige felleskonserter, og ledende svenske dirigenter og solister bidro til orkesterets utvikling. Samarbeidet ga verdifull instruksjon og tilgang til et større repertoar.
Fra 1951 etablerte orkesteret også et nært samarbeid med Norsk Operaselskap og senere Den Norske Opera. Narvik ble den første byen i Nord-Norge som kunne sette opp komplette operaforestillinger med eget kor og orkester, og mellom 1951 og 1964 medvirket orkesteret i en rekke operaoppsetninger.
Carl Trond Nedberg og hans kone, fiolinisten og bratsjisten Norma Eleane Nedberg, fikk stor betydning for orkesterets videre utvikling. De videreførte og utvidet arbeidet med musikkopplæring for unge strykere og dannelsen av juniororkestre som sikret rekrutteringen til orkesteret. Sammen med kordirigenten Arne Strømsnes tok Nedberg initiativ til etableringen av Narvik musikkskole i 1953. Flere av orkesterets medlemmer underviste ved skolen.
I 1967 skiftet Narvik Orkesterforening navn til Narvik Byorkester. Navneendringen gjenspeilte den betydelige utviklingen i virksomheten, som nå hadde karakter av en fast kulturinstitusjon med omfattende konsertvirksomhet.
Operaaktivitet
Narvik fikk tidlig et aktivt operamiljø. Den første operafremføringen i Narvik var Gaetano DonizettisDon Pasquale i 1951, ofte omtalt som den første fullstendige operaoppsetningen i landsdelen. Forestillingen ble fremført i Håkonshallen (Narvik).
I årene som fulgte deltok orkesteret og Operakoret i Narvik i en rekke opera- og operetteproduksjoner i samarbeid med Norsk Operaselskap, senere Den Norske Opera & Ballett. Blant annet Tryllefløyten, Orfeus og Eurydike (1986), Den glade enke (1989), Spelemann på taket (1991, i samarbeid med Narvik Teaterlag), Csárdásfyrstinnen (1997) og Barberen i Sevilla (1999).Samarbeidet med Riksoperaen bidro til å utvikle et operamiljø i Narvik.
I forbindelse med Narviks 100-årsjubileum i 2002 mottok byen også en operaforestilling fra Den Norske Opera & Ballett.
Utdanning og rekruttering
Representanter fra orkesteret var blant initiativtakerne til Narvik musikkskole, som ble opprettet i 1953. Skolen ble først drevet av orkesterforeningen før kommunen senere overtok ansvaret.
Juniororkestre og musikkskolen bidro til rekruttering av lokale musikere og tilførte orkesteret nye medlemmer.
Senere virksomhet
Gjennom siste del av 1900-tallet opprettholdt Narvik Byorkester konsertvirksomhet og samarbeidet med profesjonelle musikere.
I 1982 opprettet Narvik kommune en delt stilling som lærer ved musikkskolen og konsertmester i Narvik Byorkester. Blant dem som har hatt stillingen er Sigfred Olsen, Trond Wika, Øivind Nussle og Nina B. Rolland. Stillingen ble avviklet av kommunen i 2009.
Etter at Carl Trond Nedberg sluttet som dirigent i 1981 har orkesteret blitt ledet av flere dirigenter, blant andre Kjell Gunnar Sollie, Erik Hagtun, Hans Urban Andersson og Runar Sollie.
Carl Trond Nedberg vendte tilbake som gjestedirigent ved flere anledninger, blant annet i 1984, 1986 og 1987.
Hans siste opptreden som dirigent for orkesteret fant sted under 75-årsjubileet i 1990, der han dirigerte Beethovens Egmont-ouverture.
Fra 1990-tallet førte reduserte kommunale tilskudd til lavere aktivitetsnivå. Orkesteret fortsatte likevel konsertvirksomheten og samarbeidet med lokale og regionale kor og orkestre.
Blant prosjektene var talentkonserter i samarbeid med Narvik Sparebank og konsertinitiativet «Narvik Peace Symphony».
Orkesteret har også mottatt støtte gjennom «Anna og Skjoldulf Malms legat», opprettet i 1991 for å fremme rekruttering av unge strykere.
Utmerkelser
Narvik Byorkester mottok Narvik kommunes kulturpris i 2006. I prisbegrunnelsen ble orkesteret omtalt som en «kulturell grunnstein» i byen.
Svendsen, Oddvar (2015). Med takt og tone – Narvik Byorkester 1915–2015. Kristiansens Forlag. ISBN 978-82-92844-33-5
Herresthal, Harald (2020). «Fra Soldatenheim til Håkonshall». Årbok for Narvik. Narvik: Ofoten slekts- og historielag. s. 128–141. ISBN978-82-999154-7-2.
Referanser
↑Harnang, Harald (2017). «Fritidsbeskjeftigelse - for 60 år siden». Årbok for Narvik. Narvik: Ofoten Slekts- og Historielag. s.32 – 33. ISBN978-82-999154-4-1.
↑Svendsen, Oddvar (2015), Med takt og tone – Narvik Byorkester 1915–2015, s. 18–19.
12«Priset byorkesteret». Fremover. 14. desember 2006. «I går kom fortjent heder, takk og ros til en musikalsk institusjon som har eksistert helt siden 1915. Byorkesteret fikk Narvik kommunes kulturpris for 2006»
↑Svendsen, Oddvar (2015). «Kapittel 1: «Våre egne krefter» – Narvik Orkesterforening blir til». Med Takt og Tone: Narvik Byorkester 1915 – 2015.. Narvik: Forlaget Kristiansen. s.18. ISBN978-82-92844-33-5.
↑Svendsen, Oddvar (2015). «Kapittel 1: «Våre egne krefter» – Narvik Orkesterforening blir til». Med takt og tone – Narvik Byorkester 1915–2015.. Narvik: Forlaget Kristiansen. s.17. ISBN978-82-92844-33-5. «Med Giacomo Meyerbeers Kroningsmarsj fra operaen Profeten hadde Narvik Orkesterforening sitt første møte med publikum 2. januar 1916»
12Svendsen, Oddvar (2015), Med takt og tone – Narvik Byorkester 1915–2015, s.37–47 Orkesterliv under okkupasjonen og tiden etter frigjøringen. Omhandler tapet av arkiv og medlemmer under krigen, 25-årsjubileet i 1941, og gjenoppbyggingen frem til 1950.
12Herresthal, Harald (2020). «Fra Soldatenheim til Håkonshall». Årbok for Narvik. Narvik: Ofoten slekts- og historielag. s. 128–141. ISBN978-82-999154-7-2.
↑Harnang, Harald (2017). «Fritidsbeskjeftigelse - for 60 år siden». Årbok for Narvik. Narvik: Ofoten Slekts- og Historielag. s. 145. ISBN 978-82-999154-4-1.
12Svendsen, Oddvar (2015), Med takt og tone – Narvik Byorkester 1915–2015, Sider: 61–70. Kapittel 5: Operabyen
Omhandler Narviks unike historie som operaby, samarbeidet med Den Norske Opera og etableringen av Operakoret.
12Svendsen, Oddvar (2015), Med takt og tone – Narvik Byorkester 1915–2015, Kapittel 4: Under Nedbergs taktstokk og Malms forstanderskap. Omhandler "gullalderen" under Carl Trond Nedberg og Skjoldulf Malm, samt opprettelsen av musikkskolen.
↑Svendsen, Oddvar (2015), Med takt og tone – Narvik Byorkester 1915–2015, kap. 4, der det fremgår at musikkskolen og opplæringsarbeidet sikret rekruttering til orkesteret.
↑Svendsen, Oddvar (2015), Med takt og tone – Narvik Byorkester 1915–2015, Sider: 73–84. Kapittel 6: «Norges beste amatørsymfoniorkester»
↑Rolland, Inge (15. mai 2019). «Et utøvende eller utdøende musikkliv?». Fremover. «Byorkesteret hadde i flere tiår opera- og symfonikonserter og et samarbeid med Den norske Opera. Dette var landsdels- og distriktsmusikerne sterk medvirkende til. Det samme gjelder store urframføringer med Kongen til stede under flere av krigs- og fredsjubileene. Hva har man tenkt om dette hvis det ikke lenger fins et profesjonelt tilbud som er robust nok?»
↑Hansen, Fritz (31. mai 2018). «Mener flere må ta ansvar for å berge Byorkesteret». Fremover. «Byorkesteret må ikke legges ned. Også kommunen må ta ansvar for å sikre det. Både administrativt og politisk. Det sier daglig leder for Narvik kulturhus, Bjørnar Mikkelborg.»
Norge